Dette er Papayton.

Ikke bare en ny strain, men et kunstverk. Jeg har sjelden sett blomster så store, så tette, så tunge. Toppen er massive, kompakte og overraskende tunge selv etter mange år med genetikk. Avlingspotensialet er seriøst, og strukturen og tettheten holder premium kvalitet fra alle vinkler.

Visuelt gir den mørke, nesten svartaktige fargen planten en unik tilstedeværelse. Den vokser ikke bare – den skiller seg ut.

Og så er det terpenprofilen… Søt og kremet i starten, med lag av fruktige sorbettoner og en avslutning som er glatt, nesten som iskrem, som henger igjen på ganen. Kompleks, rund og dyp. Ikke skarp eller aggressiv, men raffinert og langvarig. Den typen aroma som fyller rommet umiddelbart og blir værende.

Under vår siste fenojakt skilte pheno #8 seg tydelig ut. Det er den vi har valgt videre til fremtidig avlsarbeid. Men, som alle ekte mesterverk, følger det med et ansvar. 

Papayton er ikke for nybegynnere. Den er sensitiv for stress og krever presisjon. Miljø, næring, timing – alt må være på plass. Den belønner erfarne dyrkere som vet hvordan man takler høyytelses-genetikk.

For de som kan håndtere den, kan dette være en av de beste fotoperiode-strainene jeg noen gang har dyrket.

Noen strains er enkle.
Noen strains er eksepsjonelle.

Papayton hører hjemme i den siste kategorien.