Cannabinoid hyperemesissyndrom (CHS) forklart

• 1. Hva er cannabinoid hyperemesissyndrom eller chs?
• 2. Hvordan gjenkjenne symptomer på cannabinoid hyperemesissyndrom
• 2. a. Problemet med legalisering og stigmatisering rundt marihuanabruk
• 3. Diagnose av cannabinoid hyperemesissyndrom og statistikk
• 3. a. Cannabisbruk i usa og chs
• 3. b. Hvordan kan cannabinoid hyperemesissyndrom diagnostiseres?
• 4. Hvorfor kan marihuana forårsake cannabinoid hyperemesissyndrom?
• 4. a. Motstridende syn på eksisterende teorier
• 5. Hvilken behandling finnes for cannabinoid hyperemesissyndrom?
• 5. a. Hvorfor hjelper varme dusjer mot chs?
• 6. Er cannabis hyperemesissyndrom egentlig nytt?
• 7. Konklusjon

Hva skjer når behandlingen mot tilstanden din blir tilstanden selv? Nyere studier har funnet ut at alvorlig langtidsbruk av marihuana kan føre til en lidelse kjent som Cannabinoid hyperemesissyndrom, CHS. Selv om cannabis fra et medisinsk synspunkt vanligvis har blitt sett på som et antiemetikum, altså at det hjelper mot kvalme, har disse nyere studiene faktisk funnet et nytt mønster blant pasienter som bruker medisinsk marihuana der det motsatte skjer: ekstrem kvalme og oppkast. 

Så, hva er sammenhengen mellom bruk av cannabis og denne ekstreme oppkasten? Svaret kan være Cannabinoid hyperemesissyndrom, selv om dette er en så ny tilstand at det trengs mer forskning. La oss dykke ned i alt du bør vite om CHS og nøste opp i hva denne nyoppdagede, cannabis-relaterte lidelsen faktisk er.

1. Hva er Cannabinoid hyperemesissyndrom eller CHS?

Som navnet indikerer, er Cannabinoid hyperemesissyndrom, som også kalles Cannabis hyperemesissyndrom, en lidelse man tror skyldes tung og langvarig bruk av marihuana. ¹ Hyperemesis er en betegnelse for ekstrem oppkast, der hyper- betyr ekstrem på gresk, og -emesis betyr oppkast. For eksempel kan noen kvinner under graviditet oppleve en tilstand kjent som hyperemesis gravidarum, hvor man har vedvarende kvalme og alvorlig oppkast, langt mer enn vanlig morgenskvalme. ²

Men hvordan kan marihuana, som ofte skrives ut for å dempe kvalme og oppkast hos pasienter under andre medisinske behandlinger, som for eksempel CINV, kjemoterapi-utløst kvalme og oppkast hos kreftpasienter, ende opp med å gi motsatt effekt?

La oss prøve å identifisere symptomene og mulige årsaker til Cannabinoid hyperemesissyndrom før vi trekker noen konklusjoner. 

2. Hvordan gjenkjenne symptomer på Cannabinoid hyperemesissyndrom

Akkurat som med enhver annen medisinsk tilstand, er det første vi må gjøre å identifisere et mønster av tegn og symptomer på sykdommen. Dette er nettopp det første en lege eller annen spesialist gjør når vi oppsøker dem for hjelp – de spør akkurat hva vi har følt eller opplevd. 

Å spørre om denne informasjonen er nødvendig for å snevre inn mulighetene til denne eller den tilstanden. Når det gjelder CHS, deles tegn og symptomer inn i tre forskjellige faser:

Som nevnt i tabellen over, i første stadium av CHS, prodromalfasen, kan man oppleve unormal smerte i mageregionen og til og med tidlig morgenkvalme eller oppkast. Likevel vil de fleste med disse symptomene ikke endre spisevanene sine. ³

Samtidig, siden cannabis ofte ses som effektiv behandling mot kvalme og oppkast, tyr man ofte til ulike former av planten i forsøk på å stoppe kvalmen. Et annet vanlig symptom er å utvikle en frykt for oppkast. 

I andre stadium av sykdommen, hyperemetisk fase, blir ting mye tydeligere og vanskelig å overse. Tegn og symptomer i denne fasen inkluderer: 

• Vedvarende følelse av kvalme;
• Gjentatte oppkast-episoder, det er rapportert tilfeller med oppkast opptil 40 ganger per døgn. ⁴
• Mage-/magesmerter;
• Endrede spisevaner, redusert matinntak;
• Merkbart vekttap;
• Dehydrering og andre tegn på væsketap;
• Dårlig søvnrytme;
• Og unormale vaskevaner, som dusjing/bading for å lindre symptomene. 

I hyperemetisk fase blir oppkast-episodene ofte svært intense og kan bli overveldende, noe som kan føre til frykt for oppkast. Vanligvis vil de rammede oppsøke leger i denne fasen. Når tilstanden er bekreftet av lege, vil den hyperemetiske fasen kun stoppes dersom pasienten slutter å bruke marihuana i alle former. Da vil restitusjonsfasen inntreffe. 

I denne siste fasen kan den syke endelig få tilbake appetitten og normalisere matvanene. Kvalme og oppkast avtar, og symptomene kan til og med forsvinne helt, kroppsvekten kan gå tilbake, og dusje-/vaskevanene normaliseres. 

Restitusjonsfasen kan vare i dager eller uker før forbedring merkes. Imidlertid kommer gjerne symptomene tilbake om pasienten bruker cannabis igjen. Nå er det et stort problem knyttet til diagnosen og bedringen ved Cannabinoid hyperemesissyndrom, nemlig den juridiske statusen og samfunnets aksept for marihuana. 

Problemet med legalisering og stigmatisering rundt marihuanabruk

Selv om medisinsk bruk av marihuana har blitt mer akseptert i ulike land verden over, kan lovverket og mangel på informasjon om stoffet være en stor utfordring når det gjelder CHS.

I områder hvor cannabis fortsatt ikke er lovlig, verken til medisinsk eller rekreasjonell bruk, tør ikke brukere å være åpne med leger eller andre spesialister om cannabisbruk eller hvor mye de bruker, av frykt for dom eller konsekvenser. Samtidig, siden marihuana er kjent for å dempe kvalme, kan pasienten se på det som irrelevant å fortelle om sin hyppige og langvarige bruk, noe som leder oss til neste utfordring innen diagnosen av Cannabinoid hyperemesissyndrom. 

Mangelen på informasjon og krav om mer forskning rundt marihuana er spesielt synlig når vi ser på CHS. For det første regnes dette som en relativt ny tilstand, selv om vi lenger ned vil se at det ikke helt stemmer. Siden lidelsen ansees som fersk eller oversett, er mange leger ikke engang klar over at den eksisterer. Hvordan skal de da kunne stille diagnosen?

Et annet problem mangel på informasjon fører til, er at det per i dag ikke finnes noen reelle behandlinger annet enn varme dusjer/bad og full stopp i cannabisbruk. Men hvordan skal man finne løsninger hvis ingen leter? Slike misoppfatninger kan medføre større risiko og problemer – kanskje finnes det et underliggende hovedproblem som fortsatt er uoppdaget.

Forskning på CHS bør få økt fokus. Nå som legalisering av marihuana sprer seg globalt, øker antallet Cannabinoid hyperemesissyndrom, ettersom flere pasienter får medisinsk cannabis mot andre helseplager. 

3. Diagnose av Cannabinoid hyperemesissyndrom og statistikk

Før vi ser på ulike måter leger diagnostiserer Cannabis hyperemesissyndrom, la oss se på noen statistiske fakta og tall. 

Cannabisbruk i USA og CHS

USA startet legalisering av marihuana i 2009. Etter et memo fra USAs justisdepartement om at verken brukere eller selgere av medisinsk cannabis ville bli straffeforfulgt, så man økning i antallet brukere. Men kan dette like gjerne være et resultat av økt åpenhet blant brukerne, og ikke en faktisk økning?

Uansett om økningen er reell eller ei, viste prosenten av episodisk oppkast i USA en økning på 17,9 % etter legaliseringen, og ifølge Drug Abuse Warning Network (DAWN) steg registrert bruk av cannabis i helsejournaler med 21 % mellom 2009 og 2011. ^{5 6}

Siden 2009 har rapporter om hyperemesis økt betydelig, og de fortsetter å stige med cirka 8 % hvert år. Dette har spesielt vært tilfelle i amerikanske stater hvor cannabis er lovlig.

Man tror at denne CHS-tilstanden, som tidligere ble ansett som sjelden, i fremtiden vil bli en vanlig bivirkning av langvarig og tung bruk av cannabis etter hvert som det blir lovlig i flere land. 

Hvordan kan Cannabinoid hyperemesissyndrom diagnostiseres?

Når det gjelder diagnose av CHS, kan prosessen være forskjellig, avhengig av hvor informert helsepersonell og deres leger er. Noen pasienter må kanskje gjennom mange medisinske tester og utredninger før tilstanden oppdages. Dette skjer spesielt oftere der cannabis ikke er allment akseptert og pasientene er redde for å innrømme sitt bruk. 

Om det mangler informasjon hos en eller begge parter, vil det være behov for en rekke tester for å utelukke andre helseproblemer som årsak til symptomene. Slik utredning kan inkludere:

• Elektrolytt-tester;
• Blodprøver for anemi eller infeksjoner;
• Tester av pankreas og leverenzymer;
• For kvinner – graviditetstest; 
• Røntgen og undersøkelser av magen for blokkeringer;
• Øvre endoskopi for å undersøke spiserør og magesekk for årsak til oppkast;
• CT av hode og mage for å utelukke nevrologiske eller andre årsaker til symptomene;
• Urinanalyse; 
• Og rusmiddelanalyse, som faktisk kan finne svar. 

Hvis en mulig CHS-pasient er så heldig å møte velinformerte leger, eller selv har oppsøkt informasjon før besøket, kan diagnosen stilles uten omfattende utredning – ofte holder det med en samtale. Likevel bør man undersøke videre for å utelukke andre tilstander som kunne overses. 

4. Hvorfor kan marihuana forårsake Cannabinoid hyperemesissyndrom?

Et vanlig spørsmål rundt CHS er hvordan cannabis, som så ofte brukes som behandling mot kvalme og oppkast, kan forårsake det motsatte? Selv om man fortsatt må forske mer, finnes det noen teorier på hvorfor dette oppstår. 

Marihuana, spesielt THC, aktiverer CB1-reseptorer i kroppen vår, noe som igjen kan gi flere effekter på mage/tarm-systemet:

• Betennelse og innvollssmerter;
• Avslapning av nedre øsofagussfinkter;
• Hemming av utskillelse av magesyre;
• Reduksjon i magebevegelse;
• Og forsinket tømming av magen.

Denne teorien sier at når THC inntas i store mengder over tid, gir det antiemetisk effekt på hjernen, men forstyrrer tarmen – men dette er fortsatt bare en teori som må bekreftes. 

Men THC er ikke eneste mistenkte i Cannabinoid hyperemesissyndrom, ellers ville det hett THC-hyperemesissyndrom. Andre studier på både mennesker og dyr, som vi ikke støtter,  har funnet at også andre cannabinoider, inkludert CBD og CBG, og måten de binder seg til hverandre på, kan gi enten antii-kvalme eller brekkmiddeleffekt, alt etter hvor mye som konsumeres. 

Motstridende syn på eksisterende teorier

Ser vi på motsatte syn på disse teoriene, kommer behovet for mer forskning tydeligere frem. En oversikt publisert av australske forskere i 2006 stilte virkelig spørsmål ved hva som er den faktiske sannheten. ⁷

“Cannabis har vært brukt i mange århundrer og brukes i dag av millioner av mennesker i mange land [...] Det er vanskelig å tro at et særegent syndrom forårsaket av cannabis aldri har blitt notert tidligere blant brukere eller klinikere.”

Det kan være mye sant i dette, men forskerne gikk ikke til bunns for å motsi de andre. 

Andre mener det kanskje ikke er selve cannabisen som er skyld i symptomene, men kjemikaliene plantene får under dyrking. Denne teorien kan ha noe for seg, siden ingen tilfeller er rapportert i India eller Asia, der plantene kun dyrkes naturlig. 

5. Hvilken behandling finnes for Cannabinoid hyperemesissyndrom?

Til dags dato finnes det ingen medisinsk behandling for å lindre symptomene ved Cannabinoid hyperemesissyndrom. Det betyr dessverre for cannabis-entusiaster at eneste tilgjengelige tiltak mot kvalme, oppkast og magesmerter er å slutte med marihuana i alle former. 

Etter at man slutter, går symptomene ofte over i løpet av 24 til 48 timer, med mindre man bryter avholdet før tiden. Slutt på cannabisbruk er ikke en midlertidig, men heller en endelig løsning på lidelsen, siden symptomene kan komme tilbake av marihuanabruk, selv måneder eller år senere. 

Kortsiktige tiltak for å lindre symptomene kan være noen av følgende. Pasienter må noen ganger være under medisinsk oppsyn på sykehus i noen døgn.

• Ta en varm dusj eller et bad;
• Intravenøs væsketilførsel for å hindre dehydrering;
• Medisiner mot oppkast (antiemetika), selv om det ofte ikke virker optimalt;
• Smertebehandling mot magesmerter;
• Protonpumpehemmere mot betennelse i magesekken;
• Capsaicin-krem påført magen for å lindre smerter og dempe kvalme;
• Og benzodiazepiner for avslapning.

Personen med CHS må både håndtere symptomer fra sykdommen og bakenforliggende plager. Dette innbefatter støttebehandling som elektrolytt-tilførsel for å rette opp ubalanse fra gjentatt oppkast.

Hvorfor hjelper varme dusjer mot CHS?

Når du leser at varme dusjer er rapportert som det mest effektive mot middel mot CHS, lurer du kanskje på hvorfor egentlig. Det finnes tre forklaringer på dette.

Den første tror det er hypoterme psykoaktive stoffer i cannabinoider og at varme dusjer hjelper å regulere brukernes kjernetemperatur. Den andre mener våre CB1-reseptorer ligger ved kroppens termoregulerende system i hypotalamus, og at direkte varme hjelper å regulere temperaturen. ^{8 9}

Den tredje hypotesen mener at varmt vann kan lede blodet bort fra tarmen, og dermed 'distrahere' kvalmefølelsen. Men forskerne er ikke helt overbevist av noen av disse tre, og en ny, mer lovende teori har dukket opp.  

Den siste teorien sier at ved svært høye temperaturer, over 43 °C, eller gjennom capsaicin, åpnes TRPV1-ionekanaler, som så gir antiemetisk effekt i kroppen. Klarer en CHS-pasient å utsette sine TRPV1-kanaler for varme eller capsaicin, kan de bekjempe emesis, altså oppkast.  ^{10 11}

6. Er Cannabis hyperemesissyndrom egentlig nytt?

Gjennom artikkelen og ved vår research, har vi sett at det legges vekt på at dette bare er en nyoppdaget tilstand. Men når vi ser nærmere på det, stemmer ikke dette helt.

Første grundige rapport om CHS kom allerede i 2004 av J. H. Allen med flere. I tillegg nevnes i boken "Understanding Marijuana" av Mitch Earleywine fra 2002, at arabiske skrifter fra 1100-tallet faktisk beskrev slike kvalme-effekter etter cannabiskonsum. 

"Regelmessig bruk av hasj kan føre til kontinuerlig brekninger og død", står det skrevet.

Slike bivirkninger med kvalme og oppkast ble dessuten advart mot allerede på pakningsvedlegget til Marinol. Marinol er det kommersielle navnet på dronabinol, et THC-basert legemiddel godkjent av FDA i 1985. 

7. Konklusjon

For å trekke vår konklusjon om CHS må vi lene oss på et av filosofiens mest kjente utsagn:

"Jeg vet at jeg ingenting vet." Sokrates (470 – 399 f.Kr.)

Selv om det kan høres ut som en spøk, burde ikke vitenskap, medisin eller den ansvarlige faggruppen være sikre på hva de sier og gjør før noen får en diagnose?
 

Per i dag vet vi kun toppen av isfjellet om cannabis. Det er fortsatt mye å lære om denne planten og dens potensielle fordeler og bivirkninger, og ingen hypotese bør stoles helt på før det motsatte er bevist. 

MEDISINSK ANSVARSFRASKRIVELSE

Dette innholdet er kun til informasjons- og utdanningsformål. Informasjonen presentert er hentet fra eksterne kilder.

EKSTERNE REFERANSER

1. "Cannabinoid Hyperemesis Syndrome" Jonathan A. Galli, Ronald Andari Sawaya og Frank K. Friedenberg. Desember 2011. 
2. "Hyperemesis gravidarum and placental dysfunction disorders" Heleen M. Koudijs, Ary I. Savitri, Joyce L. Browne, Dwirani Amelia, Mohammad Baharuddin, Diederick E. Grobbee og Cuno S. P. M. Uiterwaal. 
3. "Cannabinoid hyperemesis: cyclical hyperemesis in association with chronic cannabis abuse" J. H. Allen, G. M. de Moore, R. Heddle og J. C. Twartz. November 2004.
4. "Cannabinoid Hyperemesis Syndrome" Erik Messamore for 15-Minute Pharmacology på YouTube. Mai 2020.
5. "Effects of the 2009 Medical Cannabinoid Legalization Policy on Hospital Use for Cannabinoid Dependency and Persistent Vomiting" Mustafa Al-Shammari, Karina Herrera, Xibei Liu, Brandon Gisi, Takashi Yamashita, Kyu-Tae Han, Mohamed Azab, Harmeet Mashiana, Muthena Maklad, Muhammad Talha Farooqui, Ranjit Makar og Ji Won Yoo. American Gastroenterological Association (AGA), juli 2017.
6. "What is the scope of marijuana use in the United States?" National Institute on Drug Abuse (NIDA), oppdatert juli 2020.
7. "Cannabis hyperemesis: causation questioned" A. Byrne, R.Hallinan og A. Wodak. Januar 2006.
8. "Cannabinoid hyperemesis syndrome: a case report and review of pathophysiology" Corina L. Iacopetti og Clifford D. Packer. Mars 2014. 
9. "Cannabinoid hyperemesis and compulsive bathing: a case series and paradoxical pathophysiological explanation" Dale A. Patterson, Emmaleigh Smith, Mark Monahan, Andrew Medvecz, Beth Hagerty, Lisa Krijger, Aakash Chauhan og Mark Walsh. Desember 2010. 
10. "The functions of TRPA1 and TRPV1: moving away from sensory nerves" E. S. Fernandes, M. A. Fernandes og J. E. Keeble. Mai 2012. 
11. "Resolution of cannabis hyperemesis syndrome with topical capsaicin in the emergency department: a case series" Laurel Dezieck, Zachary Hafez, Albert Conicella, Eike Blohm, Mark J O'Connor, Evan S. Schwarz og Michael E. Mullins. Mai 2017.