Denne episoden er Sasha aka The Joint Doctor gjest hos Fast Buds Talks. Selvfølgelig skal vi avsløre hvordan de første autoflower ble laget og hvorfor han kalte sorten Lowryder. Og vi skal snakke om hvor utrolige moderne autoflower har blitt nå, og hva fremtiden kan bringe. 

Les hele transkripsjonen av dette eksklusive intervjuet nedenfor, eller se det hvis du foretrekker videoformat!

 

 

Sebastian Good: Det er 4:20 et sted og jeg er så glad for at dere er med oss i dag til denne helt spesielle episoden av Fast Buds Talks, fordi i dag har jeg cannabis-royalty her. Ja. Sasha, THE Joint Doctor selv, er her sammen med meg. Hvordan har du det, Sasha? 

 

Sasha: Veldig bra, takk. Hvordan har du det, Sebastian?

 

Sebastian Good: Jeg har det veldig bra. Vi snakket akkurat litt off the record. Vi opplever en hetebølge, du og jeg. Jeg er i Sør-Spania. Hvor slapper du av nå? 

 

Sasha: Jeg er i Quebec, rett øst for Montreal. 

 

 

Sebastian Good: Ok. Vent litt, fordi jeg måtte ordne meg selv. Det er jo ganske nærme hvor du opprinnelig er fra, ikke sant? 

 

Sasha: Å ja. Jeg bor faktisk ned veien fra der jeg vokste opp. Jeg har vært tilbake her i flere år. Kona mi og jeg kom tilbake og kjøpte en liten gård her. Så ja, det er et veldig fint område her. Rett ved grensen til Vermont. 

 

Sebastian Good: Ok. Kult. Det høres virkelig, virkelig vakkert ut. Spesielt nå, slik som vår, sommer og høst, det høres vakkert ut. Hva med vintrene? Jeg er ikke så glad i skikkelig kaldt vær. Jeg tror det kan bli ganske kaldt der, eller? 

 

 

 

 

 

Sasha: Ja. Ganske kaldt. Altså, det kan gå ned mot minus 30. Det er nok det kaldeste det kan bli. Noen ganger, i januar eller februar, blir det ganske kaldt. Men vi får mye snø så det er mye aktiviteter. Spesielt her i Quebec elsker vi vinteraktiviteter: hockey, ski og alt som skjer på is gjør oss glade. Så, jeg liker vinteren godt. Jeg har faktisk en helgejobb der jeg jobber i et skianlegg, bare for å holde meg i form og alt sånt.

 

Sebastian Good: Å ja, det sa du under Spannabis, jeg tror du fortalte meg at du jobbet i et skianlegg. Jeg hadde faktisk arbeids- og reisevisum til Canada for rundt 12 år siden. Jeg gjorde ... kanskje man kan kalle det en feil, eller kanskje jeg ikke burde si det, fordi jeg startet i New York, ti dager senere møtte jeg min kone, tre måneder etterpå giftet vi oss. Resultat, jeg kom aldri til Canada for arbeids- og reiseopplegget. Og dette med skianlegget var akkurat min plan. Jeg ønsket å jobbe i en skiheis eller noe, så når jeg hadde fri kunne jeg bare få et gratiskort og kjøre snowboard hele tiden. 

 

 

Sasha: Ja. Det er ideen. Det er definitivt fantastisk å jobbe på fjellet og bare være ute i naturen. Det spiller ingen rolle hvordan været er. Og det er hovedideen, ja, du får stå på ski når du vil. 

 

Sebastian Good: Og er kona di fra det området også? Fordi det er noe fantastisk med det at dere får tilbringe tid med familie, det savner jeg eller til og med kona mi, hun er fra USA, vi får ikke henge så mye med familien, men det får dere virkelig. Det er det beste med det.

 

Sasha: Det er definitivt en av de store grunnene til at vi kom tilbake hit, fordi vi flyttet litt rundt. Så foreldrene mine hadde et veldig nært familienettverk, venner. Vi har til og med en sommerfestival. Jeg vet ikke om jeg har fortalt deg om den.

Den heter Shazam Fest. Den er om en uke. Den er organisert av familien min, broren min og meg og mange frivillige. Det er en helgefestival: musikk, akrobater, mye forskjellig på familiegården, foreldrene mine sine familiebruk. Så, hvis noen er i området, sjekk ut Shazam Fest. 

 

Sebastian Good: Skulle ønske jeg kunne komme, men, vel, jeg er, jeg vet ikke hvor langt borte, 8 000 kilometer borte. Jeg tror ikke jeg rekker det nå. Jeg skulle ønske jeg kunne komme. En eller annen gang må jeg komme innom, kanskje ta en runde. Jeg har så mange venner nå jeg har møtt gjennom cannabis-miljøet på internett, og jeg chatter med dem her. Så jeg chatter med dem bare i Instagram-chat eller messenger, og alle de folkene vil jeg gjerne besøke og se hvor de er, hvor de dyrker, og selvfølgelig teste ugresset deres. 

 

Sasha: Absolutt! Hvis du kommer innom dette området, tar jeg deg med og viser industrien her, både den lovlige og den underjordiske, og hva som skjer, samt kobler deg med folk.

 

 

Sebastian Good: Jeg tar deg på ordet, en dag kommer jeg. Jeg ringer deg og sier, Sasha, jeg kommer. Jeg tar med kamera også så vi kan ha det gøy og dele det med fellesskapet senere. 

 

Sasha: Klart det. 

 

Sebastian Good: Så, du jobber selvsagt med Doctor's Choice. Vi kjenner Lowryder, alt det der. Vi skal snart gå i dybden om det. Men du driver med andre prosjekter og er veldig involvert i cannabisbransjen. Hva mer jobber du med nå? 

 

Sasha: Ja, akkurat nå jobber jeg på et prosesseringsanlegg. Det ble faktisk startet av to venner av meg i Montreal. Det heter J2Science. De ansatte meg for å utvikle produkter for dem, spesielt hasj. Fordi det er noe jeg har kunnskap og ferdigheter om. Jeg har laget hasj i mange år, ikke sant? Mest med trim og biprodukter fra cannabisdyrking. 

 

Sebastian Good: Så, hvordan gjør du det? Lager du tørrsikt, eller lager du vaskehasj? Lager du is-hasj? 

 

Sasha: Nå lager vi definitivt ishasj. Bare rent vann og vi bruker veldig god kvalitet på trimmen. Faktisk en sort som heter Black Cherry Punch. Det er et av våre populære produkter.

Sebastian Good: Det høres deilig ut, mann.

 

Sasha: Det er det. Veldig godt produkt, faktisk veldig sterkt også. Vi har fått test på 70% THC. Så det er ganske høyt. Og det er håndlaget hasj. For vi har funnet ut at du kan ikke lage det på storskalaproduksjon. Det er ingen reell måte å gjøre det på. 

 

Sebastian Good: Jeg planla å gjøre det en annen gang også. Det er litt sånn som det du får i det lovlige systemet – masseprodusert cannabis kontra håndverkscannabis, litt likt. Synes du det? Det er akkurat den ekstra lille kvaliteten på toppen. Det er ikke bare kjærlighet, det er også at de folkene som har erfaring, de virkelig gjør dette, de er inne i det, og det merkes i prosessen, og det tror jeg er grunnen til at det blir hakket bedre. 

 

Sasha: Absolutt. Det er så godt å vite hvor cannabisen din kommer fra. En av de store feilene med legalisering var at alle trodde nå skal alt masseproduseres. Ingenting skal håndlages mer. Alt masseproduseres. Men som du sier, folk vil ikke ha masseprodusert. De vil ikke ha industriell ugress. Det er det samme.

 

Sebastian Good: Ja. Det starter med dyrkingen. Selv om du har en AI som følger med på hver plante og sjekker hvordan den presterer, vil det aldri være som ditt eget blikk: å nei, denne planten her har definitivt kalium-mangel og jeg kan fikse det, gi henne litt ekstra, og så ser jeg til den. Så går det over i trimming også. Hvem vil egentlig ha maskintrimmert ugress? Det er noe helt annet i sluttproduktet. 

 

Sasha: Akkurat. Men det går tilbake til det. Driften skulle bli virkelig store og dyrke millioner av pund, mange av dem går konkurs. Så det går tilbake til de små aktørene. Det er veldig vanskelig å komme inn i bransjen når du er liten. Det er sånn det er nå.

 

 

Sebastian Good: Akkurat som alltid. Det er sånn med alt. Det er ikke bare cannabis, men når det blir lovlig og pengene strømmer inn, er det dessverre pengene som rår. Men forbrukerne våkner, de skjønner hva som er bra, og jeg tror vi er på rett spor på sikt.  

 

Sasha: Ja. Så det er egentlig det. Jeg har prøvd å komme inn i mange år nå, til et punkt der vi kan produsere våre seeds her for det kanadiske markedet.

Så jeg gikk fra å være en slags lege-dyrker og kunne produsere i liten skala til å prøve å komme inn i den lovlige bransjen og få mine seeds og Doctor's Choice inn i Canada.

Men dessverre er vi ikke helt der ennå. En annen ting jeg holder på med, og jeg kan egentlig ikke si så mye før alt er lisensiert, men veldig snart håper jeg å ha nyheter. Vi har et anlegg her sammen med noen venner, partnere, hvor vi basically skal være en inkubator for seed-merker som vil inn i Canada. Merker som Doctor's Choice, men ikke bare Doctor's Choice. 

 

Sebastian Good: Så, basically, en fabrikk fordi seeds må produseres der, liksom?

 

Sasha: Det er saken. Egentlig kan du bare importere cannabisprodukter for forskning. Skal du selge det her i Canada, vil de at det skal produseres her i Canada. 

 

Sebastian Good: Det er likt i Thailand, jeg er ganske sikker. Det er også noe de planlegger i Tyskland, og jeg tror det er likt også. Jeg håper på sikt, kommer vi til et punkt hvor vi finner ut av dette, slik som sigaretter eller alkohol. De er tilgjengelige overalt. Det er ikke noe stort problem med det, for de har lobby. Men vi har det ikke. 

Sasha: Det er utrolig. Hadde vært fint. Hva med det sosiale aspektet? I Spania har dere i det minste det sosiale konseptet. Det er mye mer rasjonelt enn legaliseringsmodellen vi har her. Du kan kjøpe her. Det er kommersialisert. Det er ikke legalisert. Skjønner du? 

 

 

Sebastian Good: Det er en veldig, veldig fin linje. Jeg forstår det. Og det er akkurat det vi snakker om. Det er fortsatt gråmarked, svart marked fordi de små klarer ikke å komme inn i det lovlige systemet og dermed blir de igjen, og så kommer de store pengene inn, og til slutt kommer selskapene. Så ja, jeg liker det med Spania. Det jeg ikke liker med Spania er at vi ikke bare har en grense, for eksempel fem planter, fire planter per person, blomstrende planter per person, og det er greit. Og ikke denne gråsonen hvor, ja, det kan være greit, det kan være ikke. De kan banke på døra mi og si, hei, jeg tar plantene dine. Kom med meg. Jeg ville bare fått en bot, men det er en merkelig følelse. Men jeg er sikker på at du vet hvordan det føles, for jeg tror du har gått gjennom mye mer. Men det er et spørsmål jeg ville stille deg helt i starten, og det er, Joint Doctor, det er deg. Det er slik jeg kjente deg før jeg visste ansiktet ditt. Hvorfor Joint Doctor? Hvordan oppstod det? Jeg tror alle vil vite det. 

 

Sasha: Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke om noen har spurt meg om det før, men jeg må tilbake til da jeg gikk på college. Jeg var rundt 20 år, tror jeg. Jeg dyrket allerede noen planter og var kjent for min kjærlighet til ugress. Og faktisk, min venn Paul og jeg var på et skianlegg, det var et ganske lite fjell. Det var snøstorm, men på en eller annen måte klarte jeg å rulle en joint før vi kom til toppen av bakken, midt i snøstormen. Så jeg var kjent for å være flink til å rulle. Og en gang tok jeg en av jointene hans. Den var dårlig rullet, det gikk ikke å røyke. Jeg fikset den og holdt gløden i gang. Han sa, "Mann, du er joint doctor." Og det bare satt seg.

 

Sebastian Good: Fantastisk. 

 

Sasha: Og faktisk brukte jeg det som DJ-navn for noen år, jeg holdt på med vinyl, spesielt reggae på fester. Så jeg begynte å bruke det som DJ-navn. Undergrunn brukte jeg det også til å skrive artikler. Jeg startet å skrive artikler, ville ikke bruke mitt ekte navn da. 

 

Sebastian Good: Jeg bruker fortsatt ikke mitt ekte navn. Good er ikke mitt etternavn. Jeg fant bare på noe. Til slutt angret jeg litt på at jeg beholdt Sebastian, fordi mitt egentlige fornavn, som ingen kaller meg, er Philip. Så hvorfor gikk jeg ikke for Phil Good? 

 

 

Sasha: Vel, Dr. Phil Good er brukt før. 

 

Sebastian Good: Sant det. Jeg vil gå litt tilbake til fortiden din, for det interesserer meg mye. For du har en superinteressant familiehistorie. Jeg kan relatere litt, fordi jeg var en stund i større byer som New York og Barcelona, og til slutt ville jeg bort, jeg ville dyrke mer. Jeg er ikke helt der ennå, jeg har ikke egen gård, men det er bakgrunnen til familien din, ikke sant? 

 

Sasha: Ja. Akkurat. Foreldrene mine bestemte seg for å flytte ut av byen da jeg ble født. Som mange hippier da ville de skape et bedre liv, leve sunnere, dyrke egen mat, være mer bærekraftige. Så de kjøpte en liten gård og begynte å holde geiter. Jeg fikk en annerledes oppvekst, og en del av det var cannabis, fordi mange av foreldrene mine sine venner kom på besøk. Vi hadde et lite sosialt miljø. Cannabis var noe som ble delt, og det ble aldri skjult for meg og broren min. Foreldrene mine var ærlige om det, det hadde ikke negativ klang hjemme hos oss. Og faren min lenge før jeg selv ble interessert i cannabis, så vokste jeg opp med å se ham dyrke, og han fikk dessverre problemer med loven og havnet i fengsel da jeg var rundt 11 år. 

Så jeg måtte ta mer ansvar på gården, men det var... Det var hardt for familien, men det var en positiv opplevelse, tror jeg faren min vil si, fordi han... Han satt i fengsel ett år og kom ut i toppform, han var supersterk. Jeg var sånn, "Wow, det er pappa." Så vi begynte med terrengløp sammen, familien var med på mange løp. Jeg var med i idrett, ikke så opptatt av røyking. Men jeg begynte å hjelpe far med dyrkingen. Jeg var ansvarlig for vanning og slikt. Det var der jeg fikk min start og videreførte litt fra faren min, som var kjent for å ha det beste ugrasset her i området. 

Du skjønner, på 70-tallet var det nesten ingen som dyrket her ennå. Det var importert ugress, seedy weed. Hans sensi var noe spesielt. Han er fortsatt en av mine største fans. Han blir med meg, mor også, på konferanser noen ganger. Han har tonnevis med gode historier og tester plantene mine i hagen sin.

 

 

Sebastian Good: Han er en veldig god test-dyrker. Jeg håper en dag at jeg blir test-dyrker for familien min også, jeg kjenner meg igjen. Cannabis har ikke negativ klang hjemme hos oss. Sønnen min er bare fem år, han lurer selvfølgelig av og til. Man må forklare litt og være forsiktig på noen områder. Det er interessant å se hvordan det var for deg å vokse opp, at du drev med idrett og ikke var så opptatt av planten. Det er fascinerende. Men én ting som er interessant, er at familien din levde økologisk før økologisk var et begrep. 

 

Sasha: Absolutt. Det begynte å bli en ting da. Det ble skrevet noen bøker om biodynamisk landbruk på 70-tallet, og det var starten. Foreldrene mine hadde kunnskap om det og ville bruke det. Men faren min var aktiv i det lokale økolaget. Han var med å starte en organisasjon som het Organic Crop Improvement Association. De startet avdelinger over hele verden for å danne det første sertifiseringssystemet. Etterhvert reiste han rundt og hjalp til med å sertifisere steder, som kaffebønder i Peru og sånt. I dag er økologisk enormt. Men han var der helt i starten.  

 

Sebastian Good: Tror du det er noe av grunnen, i tillegg til at han visste å kutte hannene før de pollinerte hunnene, så han ble kjent? Kanskje økologisk landbruk er med på å gjøre ugrasset spesielt fordi jeg ærlig tror at økologiske urter smaker bedre til slutt. 

 

Sasha: Å ja, ingen tvil for min del, og det finnes ikke noe bedre. Skal du spise eller røyke noe, så vil du etterhvert vite at det er sunne ingredienser. Og jordhelse er viktig, miljøet og sikkerheten for arbeiderne, rett og slett helsen til de menneskene som jobber. 

Sebastian Good: Og for meg, som privatperson, sønnen min, som sagt, er fem år, de putter fortsatt rare ting i munnen. Jeg har ingen kjemikalier, trenger ikke å bekymre meg. Det er fint å se ham vokse opp med insekter og han samler og kommer løpende med hender fulle av meitemark eller insekter, viser dem til mamma, mamma løper sin vei, vi ler. Dette er...

 

Sasha: Åh, så kult. Han har en gryende interesse for naturfag. 

 

Sebastian Good: Absolutt. Jeg er stolt og det viser at det er den riktige veien, flytte ut av byen da vi gjorde det. For helt fra han ble født sa jeg til kona mi, "Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer bylivet." Med barn, første året gikk greit, fortsatt i Barcelona, men etterpå ble det tungt. Så var jeg heldig, covid fikk endelig overbevist kona mi, kunne ikke forlate huset på åtte uker, ulovlig for barnet å gå ut. Så hun bare: "Nå er jeg ute, jeg trenger hage. Må bo på landet." 

 

 

Sasha: Jeg tror mange har følt det slik du gjør. Det var samme kraft som fikk foreldrene mine ut på 70-tallet, tilbake til en mer bærekraftig livsstil. Og bare det å ha tilgang til landet iblant hjelper, ikke sant? Sitter du fast i byen, blir det vanskelig. Jeg tror alle har kjærlighet til naturen i seg et sted. Noen vet bare ikke om det ennå. 

 

Sebastian Good: Ja. Det å dyrke noe er også noe helt eget.

Du får et eget forhold til det du dyrker, og derfor smaker det også bedre. 

 

Sasha: Ja, det gjør du. Og det gjelder ikke bare ugress, men alt du legger kjærlighet i, litt hver dag, til slutt får du noe helt spesielt. 

 

Sebastian Good: Absolutt. Ikke for å dvele for lenge: Faren din ble tatt og var borte ett år. Hvordan påvirket det deg, A) forholdet til planten? For du ble plutselig konfrontert med andres negative holdninger til cannabis, og B), forholdet til myndighetene? For min del har jeg ikke opplevd slikt, men bare tanken på politiet gjør at jeg ser dem som motstandere, ikke hjelpere, fordi jeg vet at cannabis ikke er 100% lovlig her. Men du opplevde det som barn. Hvordan påvirket det deg? 

Sasha: Jeg følte som deg mesteparten av livet. På grunn av det hendte, fikk jeg definitivt frykt for myndighetene, frykt for politiet. Og du blir en del av en konspirasjon på en måte, enten du vil eller ikke. Du må passe på hvem du snakker med, hva du gjør. Du må være smart. Det siste jeg ville var å havne i fengsel selv. Så jeg ville finne en trygg måte å fortsette å jobbe med denne planten jeg elsker.

Så jeg var veldig forsiktig med alt jeg gjorde og hadde få problemer med loven, men det betyr ikke at jeg ikke hadde mange nære på. Jeg anser meg bare som heldig i dag at jeg slipper å leve med frykt. For mange år følte jeg at jeg balanserte på en tynn linje. Jeg gjør ingenting galt, men når som helst kunne alt forsvinne. Nå er det deilig å slippe dette. Men av og til kjenner jeg litt igjen den følelsen. 

Men nå, de siste årene, har jeg stått frem på grunn av legalisering, medisinske tillatelser, jeg har kunnet vise ansikt og bruke mitt ekte navn. Det føles godt å kunne representere. Og om noe skjer nå, er jeg klar til å møte det, og jeg er ganske sikker på at det ikke blir verdens ende, vi snakker tross alt ikke om harde stoffer. 

 

Sebastian Good: Ja. Absolutt. Og du er i en bedre posisjon der i Canada nå. Jeg ville heller ikke gjort det jeg gjør om jeg bodde i Tyskland. Vi snakket om det off record tidligere, her i Spania har jeg aldri mer enn seks, sju planter. Jeg kan ikke. Jeg viser ansikt i et land hvor det ikke er helt lovlig. Hvor fantastisk hadde det ikke vært å ha 100 planter, gå gjennom en stor hage? Selv om det er mye jobb, så hadde det vært en luksus. Nå dyrker jeg for meg selv, cannabisen forlater aldri huset mitt. Bare for trygghetens skyld. Men du sa kjærligheten til planten, for du bare vannet og hjalp far, tente det en gnist i deg, eller kom det senere? Når innså du at dette var din lidenskap?

 

 

Sasha: Livet mitt tok en annen retning da jeg hadde en motorsykkelulykke som 16-åring. Lang rekonvalesens. Den sommeren introduserte en onkel meg for røyking. Det hjalp meg å komme ut av skallet mitt og håndtere smerte. Det endret livet mitt, og vi begynte å dyrke sammen.

 

Sebastian Good: Interessant. 

 

Sasha: Vi hadde fantastiske genetikk. Vi dyrket seeds fra Sensi Seeds på den tiden, som Big Bud, og de... Han var god å dyrke. Jeg lærte mye. Det jeg likte best var å dra langt inn i skogen og dyrke guerilla-stil. Bare det å være ute i naturen, gå tidlig om morgenen, bære kompost på ryggen, det var spenning i det. Det var vakre planter og produktet var fantastisk. Folk elsket ugrasset mitt, og det ble en heltidseventyr i noen år. I hvert fall om sommeren. Jeg var student, men om sommeren dro jeg tilbake til gården og dyrket. Så det ble en livsstil jeg omfavnet helhjertet. 

 

Sebastian Good: Så klart. Det høres gøy ut. De første plantene jeg dyrket var på den tiden. Uheldigvis visste jeg ikke hva jeg gjorde. Også guerilla-stil et sted, men i Tyskland har du ikke slike urørte skoger lenger. Du går forbi og de fleste plantene var borte, noen tok dem med seg, og jeg mistet interessen. Jeg kunne heller ikke dyrke hjemme da jeg bodde med foreldrene. Jeg var fortsatt i skapet, i weed-skapet, selv om de fant det, boksene med hasj og slikt. Så du gjorde det mens du bodde hjemme. Men etterhvert flyttet du rundt og sluttet aldri å dyrke, eller?

Sasha:

Akkurat. Det er derfor Lowryder og autoflower kom ut av alt det, for det er en plante jeg kunne ta hvor som helst, vokse hvor som helst, været spilte ingen rolle, inne om vinteren, i hagen om sommeren, det krevde ikke stor innsats.

Men jeg var i Vancouver på et veldig avgjørende tidspunkt. Etter dette jeg snakker om nå, flyttet jeg ut, fullførte skolen og flyttet til kjæresten min i Vancouver, for på den tiden tok det helt av som by med tolerant holdning til cannabis. 

 

Sebastian Good: Det var da Jorge var der også, før han kom til Europa, alle var der. 

 

 

Sasha: Han var der veldig tidlig. Så du hadde denne fyren Marc Emery, ikke sant? Han kalte seg Prince of Pot. Han presset grensene – startet en butikk hvor de solgte seeds. Politiet brydde seg ikke fordi Vancouver hadde større problemer, spesielt med harde stoffer, og de var mer tolerante til cannabis. Vancouver ble et veksthus for cannabis. Mange dro dit for å starte med dyrking og business. Jeg begynte å jobbe for Marc Emery. Han hadde et magasin som het Cannabis Culture. Da begynte jeg å skrive artikler.

Og siden det, det er en lang historie, men jeg endte opp med å få en mulighet til å dra til Polen for å studere hamp. 

 

Sebastian Good: Stemmer. Jeg hørte om det før, du hadde til slutt et sammenligningsforsøk der. Riktig? 

 

Sasha: Ja. Da var moren og faren til Lowryder, eller hva det nå het før, bare et av disse strainene jeg testet. Jeg tok med alle mine forskjellige strains og fikk gjøre et sammenligningsforsøk i Polen, andre året jeg var der.

For jeg studerte hamp, men de visste at min egentlige interesse var THC-cannabis.

Så jeg fikk en del av drivhuset til sammenligning. Vi startet sent på sommeren, og dette var stamforeldrene til Lowryder, på den tiden bare kalt Willy's odd, Willy's automatic. Den utmerket seg fordi den blomstret veldig tidlig og raskt. Det var før vi skjønte hva vi hadde. Men etter det--

 

 

Sebastian Good: Men før vi roter oss bort, la oss virkelig begynne å snakke om Lowryder, for ellers blir folk forvirret. For jeg vil at folk virkelig skal vite hva dette handler om. Dette er det som startet arven din, på en måte, ikke sant? Jeg vil snakke om tipsene dine om å dyrke autos, automatics, autoflower, eller hva du vil kalle dem, men jeg vil vite historien. Og det er rundt 20 år i år siden Lowryder kom på markedet?

 

Sasha:

Akkurat. Ja, det er 20 år, 2003, siden vi solgte vår første batch med seeds. Det var første generasjon Lowryder. Men den var utviklet i flere år, det startet noen år før.

 

Sebastian Good: La oss sjekke hva som fikk deg til å bytte fra buds til seeds, til avl? Hva tente interessen for avl? 

 

Sasha: En venn av meg, en eldre kar fra ... som jeg har nevnt før, het Antonio, var som en mexicansk rastaman. Han var vis og kunnskapsrik om ugress, hadde utrolig energi. Han var en jeg vokste opp med, bodde nært, og som hadde enorm kunnskap. Han samlet ...

 

Sebastian Good: Så på toppen av at du allerede hadde en cannabisdyrkende far, hadde du guerilla grows med onkelen din og Antonio, en annen mentor. Du var virkelig heldig med rollemodeller, eldre som ga masse kunnskap om planten.

 

 

Sasha: Det stemmer. Her i Eastern Township, det er ikke like kjent som BC, men det har historie på grunn av at hippiene tok seeds med hjem fra Afghanistan, Colombia osv. Området var kjent for godt ugress. Mange i min generasjon delte interesse og byttet seeds. Jeg var godt omringet av inspirasjon og mentorer. Antonio var definitivt en av dem. Han samlet seeds mer enn de fleste. Og én av de han ga meg het Mexican ruderalis. 

 

Sebastian Good: Mexican Rudy. Beryktede Mexican Rudy. For alle autoflower-fans er det kjent, for det er forfaren til det du skapte, ikke sant? 

 

Sasha: Akkurat.

Mexican ruderalis var en av strainene han hadde. Det unike var ... Jeg besøkte Antonio en sommer. Det var et år uten mye ugress, ingen hadde noe å røyke. Tørre år, særlig på sommeren. Så det er juli, jeg besøker Antonio, og han har noen planter ferdige. Akkurat plukket og henger til tørk opp-ned. De var små planter.

Det var sånn, den blomstret midt på sommeren og var klar. Han kalte det Mexican Rudy. God smak. Men svake buds, ganske lett. Men vi klaget ikke, det var fortsatt godt å ha noe å røyke. 

 

Sebastian Good: Bedre enn ingenting. 

 

Sasha: Bedre enn ingenting, ikke sant? Så det ... vi skjønte ikke hvordan den virket, men han ga meg noen seeds og også til vennen min Christian. Vi startet en dyrk. Overgangen fra gården til studenthybel, så leiligheter. Nå ville jeg ha mer kompakte, raskere planter. Jeg lette etter det som var raskt. 

 

Sebastian Good: Det gir mening. Det svarer på spørsmålet mitt. Det var overgangen fra gård til studenthybel, Vancouver, leiligheter – du trengte mindre planter. Du måtte være mer diskret. 

 

Sasha: Akkurat. Jeg ble mer og mer opptatt av å lage mer kompakte, små strains fordi jeg jobbet på andre generelt, men Lowryder brukte flere år før vi skjønte hva vi faktisk hadde og isolerte disse egenskapene.

 

Sebastian Good: Så du hadde Mexican ruderalis fra Antonio. Og dere, du og Christian, dyrket sammen. Så dere begynte å eksperimentere med å krysse dem, lage hybrider av forskjellige strains. Stemmer det? 

 

 

Sasha: Akkurat. Vi hadde et rom. Vi delte leilighet i Vancouver. Vi delte opp, han med planter på den ene siden, jeg på andre. Om du kjenner Christian så skjønner du, alt han gjør er veldig, veldig organisert. Jeg er mer en rotekopp.

 

Sebastian Good: Jeg har en venn Christian som er sånn, så jeg skjønner det! 

 

Sasha: Så vi krysset alt han hadde med alt jeg hadde, lagde mange ulike krysninger, eksperimentelle crosses.

En av disse var ruderalis krysset med William's Wonder. Vi hadde William's Wonder-mødre, krysset den med Northern Lights nr. 2, mange forskjellige faktisk. 

 

Sebastian Good: Ble seeds bare samlet eller jobbet dere med dem med en gang?

 

Sasha: Ja. Jeg dyrket i liten skala og var begrenset på hva jeg kunne teste og gjøre. Jeg prøvde å utvikle noe jeg kanskje kunne bringe til markedet. 

 

Sebastian Good: Fornuftig. 

 

Sasha: Vi så for oss at dette ville bli noe nytt, noe kult som alle kunne dyrke. Det var veldig lett å dyrke, mer tilgjengelig. Vi ante ikke at det skulle bli en hel ny kategori cannabis, ikke sant? 

 

 

Sebastian Good: Da hadde du det i hendene, ga du det navn allerede da? Eller tok du seeds med deg til Polen? Hvordan utviklet det seg videre? 

 

Sasha: Seeds ble tatt til Polen, det var første generasjon med hybrider jeg hadde. Som F1, når du krysser automatisk med ikke-automatisk over vanlige--

 

Sebastian Good: De er raskere, men ikke auto. 

 

Sasha: Raskere, men ikke autoflower. De blomstrer ikke under 24 timer lys eller sånt. Det var først to, tre generasjoner senere at auto-trekket kom tilbake. Det var i bunn og grunn en kryssing av ruderalis, Northern Lights og William's Wonder. En treveis kryss som ble innavlet én generasjon, og jeg dyrket--

 

Sebastian Good: Dette gjorde du i Polen, krysset og innavlet under dette forsøket?

 

Sasha: Akkurat. Det ble innavlet i Polen, men de seedene visste jeg ikke... Så flyttet jeg tilbake til Canada, til Saskatchewan på prærien, jobbet for et selskap som dyrket hamp og solgte hamp-seeds. Det var dagjobben. Men på si jobbet jeg med mine strains.

 

 

 

Sebastian Good: Forståelig. 

 

Sasha: Men jeg dyrket hjemme hos kompisen min. Dave, han var fotograf, han dokumenterte alt. Mange av bildene fra den tiden har han tatt. Vi dyrket i kjelleren hans, denne generasjonen seeds, og det skjedde noe rart: Under 24 timer lys under fluorescens, bare for å spire.

 

Sebastian Good: Bare starten av vekstfasen.  

 

Sasha: Ja. Ingen timer. Etter to uker dukker tre-fire hannplanter opp, små spirer som setter hannblomster. Vi bare "Hva skjer?", dette skulle ikke blomstre. De bare vokste. Begge av oss var ganske begeistret, vi beholdt alle plantene og fokuserte på dem. 

 

Sebastian Good: Krysset dere dem med hunnene av samme plante, de som også kom tidlig?

 

Sasha: Ja. Vi krysset dem med hunnene, men hunnene blomstret et par uker senere. Hannene blomstrer som regel raskere.

Alle planter som hadde auto-trekket, beholdt vi, så neste generasjon ble 100% automatisk. Jeg hadde ikke genetikkbakgrunn, så jeg lærte underveis. Dette var en recessiv egenskap som kom tilbake.

Vi kalte det ikke Lowryder da. Det het Willy's automatic. 

 

 

Sebastian Good: Fra William's Wonder fordi det var en favoritt før?

 

Sasha: Ja, jeg elsket smaken på willies vi hadde. Smaken kom tydelig frem i de første generasjonene av Willy's automatic. Senere bestemte vi oss for navnet Lowryder. Jeg fikk ideen fra et magasin som het Lowrider, om Chicano-lowrider-biler.  

 

Sebastian Good: Klart. Akkurat. 

 

Sasha: Fordi den har meksikanske aner, så vi kom opp med...

 

Sebastian Good: Gir mening. Kult. 

 

Sasha: Vi satte bare inn en "y" for variasjon. 

 

Sebastian Good: Definitivt. Da hadde dere Lowryder. Da var auto-genet stabilt. Hvor lang tid tok utvelgelsesprosessen videre? Jeg regner med du poppet seedsene med en gang for test? Hvordan gikk det? 

 

Sasha: Det startet veldig smått. Internett begynte å bli en faktor. Jeg spredte ordet om Lowryder, var veldig aktiv på ulike forum. Har du hørt om overgrow.com og Hybrid? 

 

Sebastian Good: Hybrid, du drev det forumet.

 

Sasha: Ja, jeg drev det. Det var stedet alle snakket om autos. Det var et fantastisk forum. Ideen spredte seg som ild. 

 

 

Sebastian Good: For det gjør det mulig for alle å dyrke. Alle kan få en liten plante, du trenger ikke følge lysregime nøye, og det er noe nytt og spennende som mange var interessert i. 

 

Sasha: Akkurat. Og det var ikke nødvendigvis de store dyrkerne som var interessert, men kanskje folk som aldri har dyrket før, for nå gjør det det lettere – du trenger ikke være kommersiell eller prof. Du vil bare ha din egen stash. Akkurat. 

 

Sebastian Good: Hvordan påvirket dette svartemarkedet? Lagde du batches med en gang og utviklet det videre gjennom seleksjonsprosess?

 

Sasha: Nettopp. Noen feil ble gjort i starten, fordi vi hadde så liten skala – det var variasjoner mellom første generasjon med navnet Lowryder, det var faktisk veldig god kvalitet, hadde smaken av William's Wonder og var kraftig nok. Men fordi vi kun dyrket to-tre generasjoner med så få planter, ble det litt for mye innavl.

 

Sebastian Good: Da mister du hybriden. Hybrid-vigor er borte. Jeg skjønner det. 

 

Sasha: En andel planter var for små, eller litt rare. Det ble for mye innavl. Så laget jeg nye versjoner, f.eks. Diesel Ryder, for å få inn ny genetikk, lage nye automatics. Diesel Ryder, Chronic Ryder. 

 

Sebastian Good: Og til slutt utviklet du Lowryder 2? 

 

Sasha: Ja. Lowryder 2 faktisk--

Når vi snakker om Lowryder, er det nok Lowryder 2 de fleste kjenner og har prøvd, for det ble en av de mest suksessrike strainene noen gang. Det var å ta originale Lowryder og krysse med Santa Maria, som var en brasiliansk sort jeg fikk seeds fra, den hadde fantastisk smak.

Den var veldig sterk. Populær da, men ikke veldig kjent, men var virkelig elite. Nytt blod i Lowryder 2 ga mye mer styrke, stabilitet og mer. Det var den som virkelig tok av og ble en av de mest populære strains i sin tid. 

 

Sebastian Good: Og alt var regulars da, eller begynte du med feminized? 

 

Sasha: Vi begynte å lansere feminized. Tok noen år før vi knekte feminiseringen. Selgte regular seeds i starten.

 

Sebastian Good: Alt dette var fortsatt svartemarked, ikke sant? 

 

Sasha: Absolutt. 

 

Sebastian Good: Hvordan ble det da du fikk medisinsk lisens, så du trengte ikke leve i frykt og kunne dyrke mer? Du fikk noe medisinsk lisens, ikke sant? 

Sasha: Nettopp. Noen år hadde jeg lisens som medisin-dyrker, utpekt dyrker. Jeg hadde noen pasienter som jeg kunne dyrke for. Ikke kommersiell lisens, men en form for beskyttelse – kunne investere i eget drivhus, dyrke mine egne planter åpent og uten frykt for politiet, så lenge jeg holdt meg til antall planter og slikt. Det var også mer tolerant stemning rundt dyrking. Men det var også en distraksjon å være medisin-dyrker. Jeg tok det på alvor, og det ble en jobb i seg selv, ikke bare for avlen. Men det lot meg fortsette å avle og utvikle nye strains. Det ble... det fikk sitt eget liv.

 

 

Sebastian Good: Ja, jeg skjønner det 100%. Noen ganger dyrker jeg for meg selv og tester masse. Noen ganger lager jeg f1 for meg selv, bare for moro skyld. Og alle hjemmedyrkere kjenner trimming-geleen. Begynner du å dyrke for andre, tar det enda mer tid, som du sier, en ekstra jobb i tillegg til avl. 

 

Sasha: Akkurat. Det handler om å maksimere. Har du lisens, var det vanskelig å få. Da føler du at du må dyrke så mye du kan for å få endene til å møtes, for pasienter kan ofte ikke betale så mye. Før måtte du kanskje gi det gratis og gjøre litt på si. Jeg liker å dyrke – det var fantastisk å kunne dyrke åpent. Det jeg liker med å dyrke i eget drivhus er at folk kan komme på besøk, og ofte vil folk gå rett til drivhuset, ikke inn i huset, "Hvordan går det med plantene?" Det blir visning. Burde vært cannabisturisme.

 

Sebastian Good: En dag kommer jeg på Joint Doctor cannabis-tur gjennom gamle drivhuset. Gleder meg. Til syvende og sist vil vi alle være trygge, men denne legaliseringen og alle reglene gjør det ikke enkelt. 

 

Sasha: Nei. Det ble for mye tunge regler, de behandlet cannabis som om vi lager ...

 

Sebastian Good: Opiater.

 

Sasha: Ja. Hele planter, eller som giftige masseødeleggelsesvåpen eller noe. Sikkerheten er enorm, så mye sløsing av ressurser og byråkrati. Alt må pakkes i bittesmå porsjoner for konsumenten, én og én i plast. Det er så...

 

Sebastian Good: Sløsing, og i tillegg er det ikke engang bra. Jeg har bare disse glasskrukkene, de er lufttette. Du åpner dem, setter Boveda-pack i og urtene holder seg ferske i månedsvis. Legger jeg det i små plastposer og det tar lang tid til konsumenten, er det bare smuler igjen. Trist.

 

Sasha: Akkurat. Det dreper mye av gleden. Heldigvis har vi en lang vei igjen, kampen er ikke over, som betyr ...

 

Sebastian Good: Nei. Kampen tar aldri slutt, men det at vi snakker om det, og at jeg ikke skjuler meg selv i et uregulert land, og jeg har kontakt med folk overalt ... Dagga DNA fra Slovenia, han dyrker, det er superulovlig der, han viser ansikt og vet at han ikke skader noen, han lager medisin for seg selv. Han kjøper gjødsel, telt, lamper. Det er stor industri. Vi gjør noe bra for økonomien. Ugresset skader ingen. Forhåpentligvis skjønner flere det rundt om i verden etter hvert. 

 

 

Sasha: Takk til folk som deg, som sprer ordet og kunnskap. 

 

Sebastian Good: Utdanning og å fjerne stigma. Jeg kan ikke gjøre det lovlig, men jeg kan fjerne stigma. Det var her om dagen, folk på besøk hjemme, alkohol overalt, øl, vin, gin & tonic, jeg legger min grinder og packs på bordet, går litt rundt, tar det bort på grunn av barna, og så tenker jeg, er jeg gal? Alkohol overalt, ingen pakker det bort, men jeg føler jeg må pakke bort cannabisen. Det er mye enklere å ta en drink enn å tenne en joint. Du vet, du er jo doktor, joint doctor. 

 

Sasha: Å ja, det er utrolig. Vel, jeg er ikke ekte doktor. Moren min er det. Men jeg får vel være æresdoktor i cannabis, håper jeg. 

 

Sebastian Good: Det er klart! Jeg tar med deg cannabis-doktor-tittel når jeg kommer en dag, æresdoktor. Jeg kan lage en underskriftskampanje, får sikkert nok signaturer. 

 

Sasha: Høres bra ut. 

 

Sebastian Good: Hvordan var det å se Lowryder, babyen din? Jeg vet hvordan det føles å bli hedret – for eksempel vinne AutoFlower World Cup – men det er ikke min personlige strain. Det er for et firma jeg jobber for, men din baby, ditt verk, dine gener, se det spre seg ut i verden. Du tjener penger på det, men det var starten på en helt ny kategori. Hvordan var det da og hvordan er det nå?

 

 

Sasha: Jeg vil si det var spennende, å være–

Folk visste ikke nødvendigvis hvem jeg var, men hva ... spesielt andre oppdrettere, kollegaer, begynte å respektere meg og godta meg som en av sine egne.

Å få møte folk jeg så opp til, som Simon fra Serious Seeds og mange gamle oppdrettere, og bli en av dem, et tett fellesskap av oppdrettere. Det var ... spennende. Men jeg ønsker å gjøre det bedre. Det er fortsatt mye å gjøre. 

 

Sebastian Good: Det er alltid mer å gjøre, Sasha, ærlig talt. Hvis det var slutt, hvorfor skulle vi være her? Man trenger noe å strekke seg etter. Men å bli respektert av både gamle og unge oppdrettere, unge kommer til deg og viser deg hva de har klart ut fra Lowryder, hvordan er det? Å se idéen leve videre. 

 

Sasha: Ja, det er det mest fantastiske. For Lowryder var der, et øyeblikk, et gjennombrudd, "eureka moment". Siden da har så mange flinke folk, som deg, tatt det videre og laget enda større og bedre versjoner. Jeg kan ikke gjøre alt. Det finnes flinke og større dyrkere. 

 

Sebastian Good: Det finnes alltid bedre av alt. 

 

Sasha: Alltid nye talenter. Jeg har alltid ment at genetikken kommer ut uansett. Du må akseptere at dette får sitt eget liv, du kan ikke kontrollere det. Det er ute av dine hender.

 

Sebastian Good: Jeg håper vi aldri kommer til et punkt der enkelte genetikk-sorter får trademark, for det er bare trist. Det vil ikke fungere. Folk vil alltid motsette seg det. Og ser du på moderne autos, autoflower osv – i dag spirte jeg faktisk en av dine Devochka. Er det slik du sier det? Devochka? 

 

Sasha: Ja. Akkurat. 

 

Sebastian Good: For man prøver ulike strains, og så har vi våre strains, Gorilla Cookies, Strawberry Gorilla, Tropicana Cookies. Hvordan ser du på de moderne strainene?

 

Sasha: Måten seeds markedsføres i dag er veldig nyskapende, veldig dynamisk. En hel generasjon foran hvordan det var. Det går veldig raskt, vanskelig å følge med. Jeg liker å sammenligne det med musikkbransjen.

Ingenting utvikles i et vakuum. Idéene kommer alltid fra flere påvirkninger.

Får du en låt, så kommer snart en remix, og mange remixer, alt går mye fortere nå enn før.

 

 

Sebastian Good: Men vi er heldige med autoflower – vi har så korte sykluser, kan ikke beholde mødre, men vi kan alltid avle videre. Det holder oss skjerpet. Synes ikke du? Kan ikke bare klone og selge samme klone gang på gang, må utvikle nytt hele tiden. Markedet utvikler seg raskt. 

 

Sasha: Absolutt. Det vet du av egen erfaring.

Fast Buds er veldig innovative med nye strains hele tiden. Dere har virkelig funnet en mer dynamisk måte å markedsføre på.

Og man må være det. Ellers, for det går så fort--

 

Sebastian Good: Og det finnes etterspørsel i hele ... ikke bare automatgene. Jeg elsker at det gjør alt enklere og raskere, men du har også dessert-strains, California-trenden med smaker i ti år, folk vil ha det. I dag kan strains smake jordbær, kirsebær, banana purple punch ... første gang jeg dyrket den var det ikke bare vakkert fordi den var lilla, den smakte faktisk som en fruktkurv. Bare wow.

Sasha: Det er utrolig. Når ugresset lever opp til navnet sitt og faktisk smaker slik. Ja, det er kult. 

 

Sebastian Good: Også styrken. Fortsatt sier noen at autos ikke er sterke. Men så kommer vår Strawberry Gorilla, 28,417 % testet på American Autoflower Cup. Hva mer trenger du å si?

 

Sasha: Case closed! Det handler ikke om det lenger.

 

Sebastian Good: Nettopp. La oss fortsette. Får du med deg Instagram, der er det en i Canada kalt Canamatoes?

 

Sasha: Bare så vidt. Har hørt om ham. 

 

Sebastian Good: Han dyrker bare autos, mange fra oss, og nå med mega pots – selvvanningssystem. Jeg skal også prøve. Han har autos i 60-liters sekker, 24 timer lys, og høster ett pund ferdigtørket per plante. Si at autos er små... Niks. Moderne genetikk er vanvittig. Apropos det, hvilke autos har imponert deg nylig? Du var dommer på Autoflower World Cup? Noe du virkelig så og tenkte wow?

 

 

Sasha: Total kvalitet på alle strains overrasket meg. Det var vanskelig å velge én. Vanskelig å dømme, faktisk, for kvaliteten var høyere enn noen gang for autos. Det var en auto purple punch, den så virkelig ut som purple punch, fargene og alt. Jeg er fan av lilla farger. 

 

Sebastian Good: Da må du ha lagt merke til min Tropicana Cookies – den vant til slutt og var så mørk, nesten svart. Og så frosty. 

 

Sasha: Å ja. Da var det den. Når vi dømte, jobbet vi bare med nummer, så jeg visste ikke hvilke strains vi testet, men vi testet mange. 

 

Sebastian Good: Du må ha blitt ganske høy? 

 

Sasha: Herregud, høyere enn noen gang før, men det var en god rus. På showet testet jeg kanskje 20-30 strains på 24 timer, og så intervjuer og media. "Folk skjønner ikke, jeg har røyket 20 joints i dag!" Men det gikk faktisk bra. Føltes flott.

 

Sebastian Good: Akkurat. Derfor, på en dag som i dag, når jeg vil være fokusert på intervju, tok jeg ikke med noen packs. Ingenting. Jeg er så edru som jeg kan bli fordi jeg vil virkelig fokusere. Hvis jeg blir høy, driver jeg vekk. Det er gøy å se på, men ikke så informativt.  

 

Sasha: Jeg skjønner. Samme for meg. Var enten det ene eller det andre. Det var riktige tidspunktet. 

 

Sebastian Good: Det var på Autoflower World Cup. Og for deg, oldefaren til alt dette. Og du vant også. Noen meldte på Doctor's Choice 1 og du vant andreplass Sativa. 

 

Sasha: Stemmer. Andreplass Sativa Auto. Overraskelse for meg også. 

 

 

Sebastian Good: Du visste ikke at noen hadde meldt den på? 

 

Sasha: Jeg visste ikke det. Selv ikke da jeg røykte den og testet, visste jeg det var min strain før etterpå da vi vant. Det var en stor overraskelse. Flott å få offisiell anerkjennelse og pokal. Det var et velorganisert arrangement. 

 

Sebastian Good: Veldig gøy. Kult. Det var mange ulike dommere fra hele verden, alle bakgrunner.

Hele Spannabis-helgen er flott, fordi det gir små konkurranser mulighet til å finne sted med et internasjonalt publikum og deltakere. Folk kommer til Barcelona og kan bare melde seg på.

Det er også flott at alle kan delta. Du kan bare melde deg på konkurransen, det koster ingenting, og så har du sjansen til å vinne. 

 

Sasha: Absolutt.

 

 

Sebastian Good: Sasha, hvor ser du autoflower om 5, 10, eller kanskje 20 år? Vanskelig spørsmål. 

 

Sasha: Ja, det er vanskelig. Forhåpentligvis mer arbeid med andre cannabinoider og cannabinoid-profiler. Ikke bare fokus på THC. Kanskje spesifikke kombinasjoner av TCH, CBD, CBG, og mer stabilitet når det gjelder smakene.

 

Sebastian Good: Hva tror du om de som fremdeles ser ned på autos? Kommer det til å forsvinne, blir det mindre av det å rynke på nesen? 

 

Sasha: Å ja. Det har allerede blitt mye mindre. For gjennomsnittspersonen er ikke stigmaet stort lenger. Noen gamle dyrkere lar seg aldri overbevise, og det må de ikke. Det er mange grunner til å dyrke vanlige strains, spesielt kommersielt – du vil ha identiske planter. Men jeg tror, etter hvert som vi får mer stabile strains – for det tar tid – ikke det at dagens strains ikke er fantastiske. Både mine og dine strains har utrolige smaksprofiler, men å selge det til kommersielle dyrkere i verden, det er ikke helt gjennombrudd ennå. Det er greit. Vanskelig å spå. 

 

 

Sebastian Good: Jeg tror det kommer. Det blir bare et spørsmål om personlig valg: jeg vil ha det, eller ikke. Og vi kommer sikkert til å lære mye mer om autos, fordi noen dyrkere – særlig gamle som dyrker fotoperiode-strains – får ofte mer problemer enn nybegynnere med autoflower, fordi de gir plantene for mye. 

 

Sasha: Nettopp. Det er fordommer ute og går, og det er greit. Det finnes flere måter å dyrke på. 

 

Sebastian Good: Har du et tips til dem som dyrker autoflower? Hva er ditt topp-tips?

 

Sasha: Jeg er enig i det du antydet tidligere: ikke overtenk det. Bli kjent med planten. Hvis du overtenker og overgjødsler, er det du som gjør skade. Ikke overtenk, men bruk tid med plantene, lær hva de liker, hvilket næringsregime de vil ha – det varierer. Og hver situasjon er forskjellig.

Sebastian Good: Absolutt. Ikke overtenk, ikke overdriv, la dem være. Du trenger ikke trene autos for mye, ikke overgjødsle. Lek rundt, vis kjærlighet, og det vises i ugresset. 

 

Sasha: Absolutt. Jeg er tilhenger av lite inngrep når det gjelder beskjæring og trening av planter. Autos krever lite. Bare gi plantene en god start, gi alt de trenger fra begynnelsen – livssyklusen er kort.

 

Sebastian Good: Absolutt.

Jeg bruker tørre tilsetninger og superjord, blander alt på forhånd og gir bare kompost-te etterpå. Den linjen har også topdress. Jeg blander det rett inn tidlig. Ingen vits å vente.

Gi det til planten, og har du god levende jord, finner planten det den trenger. Den tar det den vil, ikke overtenk. Det er det fine. 

 

 

Sasha: Akkurat. Lær å lese plantens tegn. Trenger den mer nitrogen, følg med. Ikke overdriv. 

 

Sebastian Good: En dyrker spurte hvilke tre strains jeg ville tatt med til en øde øy. Hun dyrker virkelig bra ugress. Hun hjalp meg i Berlin med å ta med urtene våre til andre. Hun spurte for jeg la ut på Instagram. Jeg likte spørsmålet. 

 

Sasha: Jeg har faktisk tenkt på dette flere ganger. Hva ville jeg tatt til en øde øy? Så lenge jeg hadde noe, tror jeg det hadde vært bra. Men jeg vet ikke om hun vil like svaret, men jeg ville heller tatt med en blande-pose med seeds, ikke vite hva de er. Da har jeg en genuppsats med litt av alt. Så kan man tilpasse, finne seeds som funker i miljøet der. 

 

Sebastian Good: Elsker svaret. Kjenner meg igjen. Jeg har også samlet seeds fra ung alder, og det er noe veldig kjært. Har en skoeske i kjøleskapet proppfull av diverse genetikk, bare for å ha nok å leke med resten av livet om nødvendig. 

 

Sasha: Nettopp. Samme her. Man vet aldri hva som skjer. 

 

Sebastian Good: Nettopp. Jeg håper det skjer noe veldig snart. Jeg håper vi sees i virkeligheten, for dette var veldig hyggelig å snakke med deg, ha muligheten ... Du er i Canada, jeg i Spania, vi kan dele dette med verden. Jeg håper å møte deg igjen. Spannabis var gøy. Finne likesinnede, prate og nerde om vår kjære plante. 

 

Sasha: Jeg elsker det. Gir masse energi å møte folk og få høre at de har prøvd seeds og har historier. Du kommer hjem med ny energi. For til daglig er det mye rutine og organisering, men så treffer man slike folk og får tilhørighet – det utvider familien litt. 

 

 

Sebastian Good: Kanskje jeg kommer til Praha. Skal du på Cannafest? 

 

Sasha: Ja, Cannafest er i Praha også. Det hadde vært kult. 

 

Sebastian Good: Jeg vil veldig gjerne komme. Har ikke vært i Praha på 12 år, nydelig by. Og det er noe eget med messer – møte folk du kjenner og som forstår bransjen og kjærligheten til planten. 

 

 

Sasha: Mange gode ting i cannabis kommer av felles lidenskap, ikke nødvendigvis penger eller profitt. Men kanskje neste gang vi snakkes, kan vi gjøre noe samarbeid sammen – spesielt med tanke på det kanadiske markedet, mange vil sette pris på dine seeds. Hvem vet?

 

Sebastian Good: Det beste i år på Spannabis var samarbeidsfølelse – folk begynner å jobbe sammen, skjønner selvfølgelig er det konkurranse, men det er sunt, det driver oss. Og i bunn og grunn har vi samme sak – planten, kjærligheten til planten. 

 

Sasha: Man ser hvem som har lidenskapen og blir værende i ett–to år, men de som blir – vi blir familie, respekterer hverandre. Det er noe av det beste. Fortsett det gode arbeidet! 

 

Sebastian Good: Takk, kompis. Lige så. Takk for alt. Takk for at du var med, delte og bidro. Husk: det er 4:20 et sted! 

 

Sasha: Takk for at jeg fikk være med. Skål. Det er alltid 4:20 et sted. 

 

Sebastian Good: Tusen takk, mann.