Organiske næringsstoffer til cannabis: Kompostering

• 1. Hva er kompostering?
• 2. Hvorfor kompostere?
• 3. Fordeler med kompostering
• 3. a. Bra for miljøet
• 3. b. Gjenbruk av avfall
• 3. c. Forbedrer jorda
• 3. d. Gir gunstige mikroorganismer til jorden
• 4. Det grunnleggende
• 4. a. Kompostbinge
• 4. b. Organisk materiale
• 4. c. Stell og vedlikehold
• 4. d. Tålmodighet
• 4. e. Vedlikehold av komposthaug
• 4. f. Vanlige problemer med kompost
• 5. Hva skal jeg kompostere?
• 5. a. Hva bør du ikke kompostere?
• 6. Hvordan bruke komposten min?
• 7. Toppdressing av cannabisplantene dine med hjemmelaget kompost
• 8. Oppsummering

Kompostering er en organisk metode for å tilføre næringsstoffer til jorden, noe som ikke bare kan gi bedre smak på blomstene, men også hjelpe deg å redusere avfall – en vinn-vinn-situasjon for alle. Mange moderne dyrkere er vant til den samme rutinen; de sår feminiserte frø i jorden og gir deretter plantene næring fra flasker etter en streng plan. Selv om denne metoden fungerer svært bra og gir jevne resultater, fokuseres det kun på plantens helse og ofte overses jordens tilstand. For dem som dyrker innendørs i potter og skifter vekstmedium hver syklus, har det ikke så mye å si.

Men ved å utnytte kraften av levende jord, trenger dyrkere ikke å kaste jorden og kjøpe ny hver eneste gang de ønsker å dyrke mer cannabis. Dessuten er jordhelsen spesielt viktig utendørs, særlig i hevede bed eller hvis du dyrker direkte i bakken. Ved å fokusere på hva du gir til jorden og mikroorganismene som lever i den, slipper du å bruke tid på å måle nøyaktige mengder av ulike næringsstoffer til plantene; jordmikrober gjør denne jobben for deg. Når det gjelder å bygge opp sunn jord full av mikrober og næring, er kompost konge! Dette "svarte gullet" inneholder mange essensielle komponenter som kan gjøre selv dårlig jord til en frodig oase.

1. Hva er kompostering?

Kompostering består av en prosess hvor matrester blir omdannet til næringsrik jord. Dette skjer fordi mikroorganismer bryter ned restene og gjør næringsstoffene tilgjengelige for plantene. Prosessen er avhengig av bakterier, fuktighet og oksygen – får du disse elementene sammen, og har egnet organisk materiale, får bakteriene det perfekte miljøet for å bryte ned det organiske materialet som også genererer varme.

Varmeutslippet hjelper mikroorganismer¹ med å "aktivere" og begynne å dekomponere det organiske materialet, mens oksygen og fuktighet akselererer nedbrytningen. Denne måten å gjenbruke matavfall på er ikke unik for cannabis; dyrkere har brukt det i generasjoner for å redusere avfall, spare penger eller utvikle mer næringsrik jord. Når du først begynner å kompostere, åpner det seg en komplisert verden av vitenskap. Det finnes mange ulike måter å kompostere matrester og hageavfall på. Varmkompostering akselererer prosessen betydelig, men krever mye oppmerksomhet og riktig blandingsforhold.

Kaldkompostering tar derimot mye lenger tid, men gir en mer passiv tilnærming som ikke krever hyppig tilsyn. For å gjøre det enkelt kan du regne alt du putter i komposten som mikrobenæring – organismene i komposten "spiser" dette. Over tid bryter de ned store molekyler i bananskall, gulrotrester og flis, til små molekyler som blir til mørk, rik humus. Når komposten er ferdig, kan du tilsette den rett i bedene dine, eller lage ulike ekstrakter for vanning eller bladgjødsling. Kompost er fullpakket med plantestoffer og gunstige mikroorganismer som hjelper mot sykdommer.

2. Hvorfor kompostere?

Kompostering er en enkel og rimelig måte å lage egen jord på. Gjort riktig ender du opp med et levende økosystem som inneholder både makro og mikronæringsstoffer (og mer) enn det du får ved å kjøpe organiske næringsstoffer på grow shop. Kompost forbedrer ikke bare jordstruktur, men fungerer også som en langsom frigivelses-kilde for næring som, i motsetning til syntetiske næringsstoffer, ikke brenner plantene dine. Dermed gir du plantene dine topp kvalitet samtidig som du reduserer avfall til deponier.

3. Fordeler med kompostering 

Bra for miljøet

Fordi du bruker et naturlig alternativ til kunstgjødsel, reduserer du kjemikalier i jorden, og selv om det ikke virker som mye gjør du en forskjell.

Kompostering gjør at jord holder bedre på karbondioksid, noe som reduserer utslipp, gjenoppliver utarmet jord og minsker erosjon.

Gjenbruk av avfall

Kompostering kan redusere opptil 30% av avfallet du produserer. Dette gjør stor forskjell fordi matrester på deponi ikke får riktige forhold for å brytes ned og dermed produserer metan, som er giftig for oss.

Forbedrer jorda

Kompostering handler ikke bare om plantehelse. Det kan forvandle selv de mest næringsfattige jordtypene. Komposten gir ikke bare mye næring, men hjelper jorden å holde på disse. Akkurat som leirjord har kompost en negativ elektrisk ladning og holder derfor på positivt ladede ioniske næringsstoffer, som ammonium, kalsium og magnesium. Komposten øker også lufting, drenering og jordstruktur. 

Gir gunstige mikroorganismer til jorden

Mikroorganismer lufter jorda, bryter ned næringsstoffer for bedre opptak og kan motvirke sykdommer.

4. Det grunnleggende

Du trenger ikke mye for å starte helt fra bunnen – det viktigste er en kompostbinge og matavfall. Det eneste du må ha og ikke kan kjøpe er tålmodighet, samt å ta vare på mikroorganismene.

Kompostbinge

Du trenger faktisk ikke mye for å starte opp. Først må du vite hvor du vil ha komposten. Kompost kan lages innendørs i en plastboks, trekasse eller mursteinskube, eller utendørs på et plastunderlag eller direkte på bakken. 

Kompostplassen kan du enkelt lage selv og den trenger ikke være fancy. Det viktigste er at du bygger en binge som kan dekkes til slik at fuktigheten holder seg.

Organisk materiale

Kompost består av nedbrytbart organisk materiale¹ for å gjøre næringen tilgjengelig i jorden, så organisk materiale er avgjørende for at det skal fungere. Du kan velge hvilke frukter og grønnsaker du bruker, men det finnes to hovedtyper: Grønt og brunt.

En balansert mengde av begge er nødvendig for at mikroorganismene skal trives, ingen frukt er nødvendigvis bedre enn andre. Skal du dyrke cannabis må du tilføre avfall rikt på nitrogen, fosfor og kalium, de viktigste makronæringsstoffene, som finnes i:

• Nitrogen: Salat, spinat, ruccola;

• Fosfor: Eggeskall, husdyrgjødsel;

• Kalium: Banan, agurk, kål.

Husk at organisk materiale tiltrekker fluer og kakerlakker som kan legge egg i kompostbingen, så for å være trygg bør du ha lokk eller et myggnett over.

Stell og vedlikehold

I bingen lever det mikroorganismer, så du må passe på at de faktisk er levende.

Hver 1-2 uke må du sjekke at komposten er fuktig, men ikke bløt – for mye vann kan ta livet av mikroorganismene, så fukt lett om nødvendig.

Kompostbingen trenger ikke mye sollys, plasser den helst i skyggen, og sørg for god drenering siden nedbrytningen frigjør væske som kan drukne mikroorganismene.

Om du vil akselerere prosessen kan du bruke vermikompostering, hvor meitemark spiser avfallet og produserer humus (markkompost).

Tålmodighet

Dette er det vanskeligste. Kompostering tar tid – du kan ikke bruke det over natta; nedbrytningen tar minst 1 måned så vær tålmodig – jo lengre du lar mikroorganismene virke, jo mer næringsrik blir komposten.

Vedlikehold av komposthaug

Heldigvis trenger ikke en komposthaug mye stell. Mikroorganismene gjør det meste av arbeidet selv, men å bruke en høygaffel eller spade til å vende haugen vil fremskynde nedbrytningen. Dette kan gjøres omtrent hver tiende dag. 

Tiden det tar før komposten er klar, varierer. Noen eksperter sier bare 30 dager er nok, andre hevder 6 måneder eller mer er nødvendig for skikkelig nedbrytning. Bor du i varmt og fuktig klima går det fortere, men som regel er det best å vende komposten omtrent hver tiende dag og følge med på utviklingen. 

Vanlige problemer med kompost

Det finnes noen vanlige problemer med komposthaug – heldigvis er de fleste lett å løse.

Våt og bløt kompost 

For våt kompost inneholder ofte for lite oksygen slik at mikroorganismene ikke overlever, og det kan bli en ubehagelig lukt. For å løse dette, luft jordblandingen godt med høygaffel og tilfør mer tørt brunt materiale, som høy eller tørre blader.

Haugen lukter ammoniakk

Dette betyr at du har for mye nitrogen i komposten. Tilsett tørre, karbonrike materialer for å redusere nitrogeninnholdet og redde komposthaugen. 

Haugen blir ikke varm

Dette skyldes sannsynligvis at komposten har blitt for tørr. Det er vanskelig å holde haugen fuktig nok uten å overvannes, men med litt øvelse blir det lettere. Hovedregelen er å holde den fuktig å ta på uten at den blir våt eller vasstrukken. 

Komposten er grov og brytes ikke helt ned

Dette er egentlig ikke et stort problem, men noen foretrekker fin kompost. Visse matrester som maiskolber og eggeskall kan ta lang tid å bryte ned. Hvis dette er et problem for deg, kan du bruke en stor jordsikt og sile komposten før bruk i hagen. 

4. Hva skal jeg kompostere?

Hva du legger i komposten avhenger av hva du har og ønsker – men alt komposterbart materiale er enten karbon (brunt) eller nitrogen (grønt). Du bør ha omtrent 50/50 balanse for optimal kompostering.

Grønt materiale² tilfører nitrogen og proteiner, mens brunt materiale tilfører karbon for å hjelpe mikroorganismene med nedbrytning og lufting av kompostbingen.

Her er en generell oversikt over grønt og brunt materiale du kan bruke i komposten:

Dette er bare forslag – bruk det du har tilgjengelig så lenge du holder balansen på ca. 50/50. Husk at mikroorganismer trenger karbon for energi og nitrogen for å brytes ned og reprodusere, så sørg for alltid å ha brunt materiale i komposten.

Hva bør du ikke kompostere?

• Ikke komposter kjøtt, fisk eller bein – det finnes andre teknikker (bokashi) for å bryte ned disse, men i denne typen kompostering tiltrekker det skadedyr.
• Unngå planter med sykdommer, som tobakkmosaikkvirus. Det kan leve videre i komposten og infisere alle planter den brukes på.
• Aldri bruk katt- eller hundebæsj.
• Sitrusfrukter kan være skadelige for mikroorganismene, så unngå å kompostere sitron, mandarin eller appelsin. 

5. Hvordan bruke komposten min?

Komposten kan blandes inn i jorden, men mengden kommer an på hvor lenge den har fått brytes ned. Du kan bruke komposten etter 30 dager, men lar du den ligge lenger blir den mer konsentrert og du trenger mindre per plante.

Du trenger ikke bekymre deg for at det skal "brenne" plantene dine, så mengden du blander i jorden kommer an på hvor lang tid cannabisen bruker fra frø til høsting. Som retningslinje blandes 50% kompost med 50% jord, og du kan tilsette mer om nødvendig. Kompost gir langsom næringsfrigjøring, så du kan trygt tilsette underveis i plantens vekst om det trengs.

Har du latt komposten ligge lenge og den er sterk, kan du blande 1 del kompost med 4 deler jord. Eksempel: Blir det blandet 1 kg jord totalt blir det 800g jord og 200g kompost.

6. Toppdressing av cannabisplantene dine med hjemmelaget kompost

Det finnes flere måter å bruke hjemmelaget kompost på cannabis, men vår favoritt er toppdressing. Hva er toppdressing? Det er rett og slett å legge et lag kompost rundt plantens base. Komposten frigjør næring sakte, og med toppdressing bremser du frigivelsen enda mer. Etterpå vanner du bare plantene som vanlig, og vannet bidrar til at komposten brytes ned og næring går inn i vekstmediet der det hjelper planten gjennom hele vekstsyklusen. Husk at toppdressing ikke reparerer næringsmangler som allerede er oppstått.

7. Oppsummering

Kompostering er en billig og effektiv måte å gi plantene næring. Du lager det selv og kan tilpasse det etter behov, og det beste av alt er at det kan lages av billige rester fra husholdningen. Har du egne erfaringer? Legg igjen en kommentar nedenfor!

Eksterne referanser:

1. Compost and Compost Tea Microbiology: The "-Omics" Era - St. Martin, Chaney & Rouse-Miller, Judy & Thomas, Gem & Vilpigue, Piterson. (2020).

2. Composting parameters and compost quality: a literature review - Azim, K & Soudi, Brahim & Boukhari, S & Périssol, Claude & Roussos, S & Thami-Alami, Imane. (2020).

Denne posten ble sist oppdatert 7. april 2022.