Kjøp 1, få 1 gratis! Butikk

Sneakers og Weed – En Perfekt Kombinasjon for Heady-folket

Author
Forfatter Zach Harris
20 august 2024
Varer i samme gate, weed og sneakers har vært koblet fra starten.
20 august 2024
4 min read
Sneakers og Weed – En Perfekt Kombinasjon for Heady-folket

Innhold:
Les mer
  • 1. Outlaw fresh
  • 2. Sneaker-merker dykker ned i weeden
  • 3. Weed-merker snu spillet

Sneakers har tatt over verden. Fra å være en nisjesubkultur elsket i byer som New York, London, Paris og flere, har skobølgen blitt mainstream. På mange måter er det en lignende historie som med weed – en undergrunnssubkultur som spredte seg over hele verden, til den mistet ‘sub’-en og tok av i den brede kulturen. Men mer enn bare parallelle fenomener; cannabis- og sneakerbransjene har krysset hverandre og smeltet sammen så lenge sneakerheads kan huske.

 

 

Så hvordan oppsto forbindelsen mellom sneakerheads og stonere, er de ett og det samme, og hvordan har de to kulturene vokst sammen gjennom årene? La oss rulle opp, snøre skoene, og dykke dypt inn i hvordan weed har påvirket sneakers og omvendt.

Outlaw Fresh

I tider med total cannabiforbud, og fortsatt i mange områder, var weed en industri styrt av hustlere og lovløse. Den hustleren tjente penger, og på lavere nivåer var det ikke nok til hus eller bil, men definitivt nok til å se fresh ut. Dopselgere i byer som New York og Philadelphia – inkludert weedselgere – har lenge fått æren for å ha skapt mye av den tidlige sneakerkulturen, som så ble tatt videre av rappere, skatere og andre trendsettere.

 

Drug dealers in cities like New York and Philadelphia have long been credited with creating much of the early sneaker culture.

Dopselgere har lenge fått æren for å ha skapt mye av den tidlige sneakerkulturen.
 

«Å vokse opp i 'the hood', dopselgere var like mye en inspirasjon som astronauter, lærere,
leger, advokater, osv. Trist, men sant. Jeg var en av de barna. Jeg så opp til 'block huggers' like mye som jeg så opp til jurist-onkel Phil på TV og TV-legen Cliff Huxtable,» skrev Angel Diaz
i Complex. «Det samme gjelder favoritt-rapperne dine. De fleste vokste enten opp i 'the hood' eller i forstedene og etterlignet de mest prangende pengemakere de møtte i
hverdagen. Hustlerne hadde penger, damene, smykkene, klærne, bilene, slangen. Når du er ung og fattig, trekkes du mot glam og glitter. Det er som å kjøre med skolebussen og peke ut de kuleste bilene med vennene dine, som: ‘Den Lexus'en skal bli min en dag.’ Og det samme gjelder sneakers.»

 

 

Fra shell toe Adidas Superstars og helhvite Nike Air Force Ones til dyre sneakers fra merker som Gucci og Prada, har sneakers vært et statussymbol i weed-miljøet siden dimebagger med brunt gress var det beste på markedet.

Sneaker-merker Dykker Ned i Weeden

Da 90-tallet bikket over til nytt millennium, omfavnet sneaker-merker som Nike og Adidas den sneakerkulturen som startet hos dopselgere, b-boys, skatere og rappere som ønsket seg limited edition, sjeldne og fargerike sneakers. Hos Nike tok et nyoppstartet skateprogram, Nike SB, det hele et steg videre, med fullverdige historier rundt sine ultra-eksklusive Nike Dunk-slipp. Ved siden av hyllester til skatefirmaer, tegneseriefigurer og ølmerker hadde Nike SB-teamet en forkjærlighet for 4/20. Fra 2010, ledet av kunstner Todd Bratrud, begynte SB å slippe limited edition Dunks med varierende weed-tema. Det kom en grønn og lilla high top dekket av hårete semsket skinn som så nesten like mye ut som en fet nug som en sneaker, et par til ære for stoner-komikerne Cheech & Chong, sko designet etter cannabissorter som Strawberry Cough, White Widow og Pineapple Express, en pakke med hamp-Dunks, en sneaker inspirert av hacky sack, og mer.

 

A collection of limited edition sneakers inspired by cannabis strains and stoner culture.

Mange av videreselgerne tjener både på sneakers og weed.
 

Skoene ble aldri formelt reklamert for, fordi – akkurat som weed – limited edition sneakers ikke trenger offisiell reklame, men sneakerheads – og stonere – forsto kodene perfekt. Akkurat som hustlere i tidligere tiår, er limited edition sneakers fortsatt et statussymbol i dagens cannabisindustri.


«Eksklusiviteten og hype-faktoren rundt å ha det som er nytt og ettertraktet er en drivkraft i cannabismarkedet, akkurat som i sneakerbransjen,» sier Matteo Luciani, medeier av California-merket The Rare og Parlay. «Når du ser folk vente på sneakerslipp og på strainslipp, er det samme type mennesker i begge miljøene. Det er forbrukere som virkelig elsker produktene og vil støtte merkene, hypebeasts som vil vise seg frem og føle seg relevante, og så videreselgerne som vil tjene penger–men med weed betyr sekundærmarkedet at folk kjøper så mye de kan fra dispensaries og får det unna på svartebørsen. Mange av videreselgerne tjener både på sneakers og weed.»

 

 

I de siste årene har Adidas blitt med på 4/20-sneakertrenden med egne par grønne, hårete semskede sko og et par South Park-inspirerte dunks med blodskutte øyne. Trenden har gått helt mainstream – Skechers har faktisk teamet opp med Snoop Dogg for weed-inspirerte sko med røykeffekt i hælen.

Weed-merker Snu Spillet

Etter hvert som legaliseringen har utviklet seg, har cannabispakningen blitt en av de største differensiererne både i den lovlige bransjen og på det svarte markedet. Idet grafikk på glasskrukker ble til grafikk på poser, utviklet dette seg videre til spesiallagde, utskårne poser formet som alt mulig fra froskehoder til boblepakker – og selvsagt sneakers. Først laget i form av en klassisk Nike Air Force 1 av den legendariske New York-weedmannen og rapperen Shiest Bubz, gikk sneaker-posen viralt, og inspirerte så merker som High Mart fra California til å lage en hel serie poser formet som Nike Air Max og sluppet på den originale lanseringsdatoen for de ikoniske løpeskoene.

 

  

Sneakerformede weed-poser er siste påminnelse om at sneakerheads og stonere er som to dråper vann – de følger ikke bare de samme trendene innen mote og røyk, men skaper store krysningspunkter som fortsetter å bygge på det uløselige forholdet som startet med subkultur og vokste sammen inn i populærkulturen.



Kommentarer

Ny kommentar
Ingen kommentarer ennå


Select a track
0:00 0:00