• 1. Hva er vasodilasjon?
• 2. Hva er koblingen mellom marihuana og vasodilasjon?
• 3. Hvorfor får man hovne, røde øyne?
• 4. Kan man stoppe vasodilasjon?
• 4. a. Slik skjuler du hovne, røde øyne
• 5. Bivirkninger av vasodilasjon
• 6. Endocannabinoidsystemet (ecs) forklart
• 6. a. Andre fysiologiske endringer som kan forbindes med cannabis
• 7. Cannabis-indusert vasodilasjon, eller røde øyne: faq
• 8. Oppsummering

Alle som har røykt weed, enten regelmessig eller ikke, har merket de typiske symptomene på en cannabisrus. Disse tegnene er allerede godt kjente, vi ser dem ofte overdrevet i malerier, filmer og TV-serier. Fra tørr munn, også kalt cottonmouth, til fnisehumør – bivirkningene av å innta marihuana kan være ganske tydelige. Likevel finnes det én spesiell reaksjon på å røyke cannabis som virkelig avslører at noen er påvirket.

"Øynene kan si mer enn tusen ord."

Aldri har et ordtak vært mer passende: Det mest åpenbare tegnet på at noen er høy på weed, er øynene – de hovne, blodrøde, "bakte" øynene. Hva er årsaken bak de hovne, røde øynene som kommer av cannabisbruk? Det skyldes et fenomen kalt vasodilasjon. La oss finne ut hva vasodilasjon er og hvilke effekter det har.

1. Hva er vasodilasjon?

Vasodilasjon er ikke en mekanisme som kun gjelder cannabisbruk, men det skjer faktisk når man bruker stoffet. 

Medisinsk sett er vasodilasjon det som skjer når glatte muskler i veggene til arteriene eller større blodårer slapper av, noe som resulterer i at blodårene utvider seg. Denne utvidelsen av blodårene fører til raskere blodstrøm gjennom årene og en reduksjon i blodtrykket. Noen stoffer og matkilder som forårsaker vasodilasjon inkluderer:

2. Hva er koblingen mellom marihuana og vasodilasjon?

Den kjente cannabinoiden som finnes i cannabisblomster, THC, eller tetrahydrocannabinol, er kjent for å etterligne effektene av anandamid. Anandamid er en fettsyre-nevrotransmitter som deltar i reguleringen av smerte, appetitt og fruktbarhet, samt den nevrologiske genereringen av motivasjon og nytelse.¹ Akkurat som de fleste av cannabisens cannabinoider, blir dette anandamid lipid-mediator syntetisert ved CB1-reseptorene i endocannabinoidsystemet, og deltar i minnestyring, avanserte tankeprosesser og bevegelseskontroll.

Anandamid, og dermed også THC som etterligner denne fettsyren, er en vasodilator, som senker blodtrykk og puls. Men hvordan kan det egentlig være at blodtrykket går ned når blodårene utvider seg? Det gir faktisk mening. Se for deg en hageslange med rennende vann. Når du presser på åpningen og gjør hullet mindre, øker trykket og vannet strømmer raskere. Dette er som høyt blodtrykk i årene våre, hvor blodet strømmer raskere. 

Når du slipper opp på åpningen, og lar slangen få tilbake sin opprinnelige form, renner ikke vannet lenger med samme kraft. Dette tilsvarer vasodilasjonstilstanden i årene våre under påvirkning av cannabis. Blodtrykket synker fordi volumet er omvendt proporsjonalt med trykket; når "slangen" (venene) utvider seg, øker mengden væske den kan holde, og derfor synker vann- eller blodtrykket.

3. Hvorfor får man hovne, røde øyne?

Alle kan få røde øyne av mange ulike årsaker, og røyking av marihuana er en av dem. Hovne, røde øyne er en naturlig reaksjon i kroppens kardiovaskulære system når det påvirkes av THC. Når en person røyker, vaper eller spiser cannabisprodukter skjer det en to-trinnsprosess. Rett etter at stoffene har nådd endocannabinoidsystemet, skjer det en kort økning i hjertefrekvens og blodtrykk, dette er det motsatte av vasodilasjon og kalles vasokonstriksjon. 

Like etter skjer det motsatte: pulsen faller og årene utvider seg, altså vasodilasjon. Gjennom vasodilasjonen av blodårer og kapillærer, som vi nevnte, slapper de små musklene rundt årene av, og blodet kan strømme lettere. Fordi øynene våre har mange små blodårer, blir de mer synlige når de utvider seg – øynene blir blodrøde, og det blir umulig å skjule at du er høy. 

4. Kan man stoppe vasodilasjon?

Om du fortsatt prøver å skjule at du bruker marihuana, lurer du kanskje på om det går an å forhindre vasodilasjon. Svaret er i utgangspunktet nei – du kan ikke stoppe vasodilasjon når du har inntatt cannabis. Dette skyldes at vasodilasjon skjer på et ubevisst nivå, så vi har ingen kontroll over verken vasodilasjon eller vasokonstriksjon.

Slik skjuler du hovne, røde øyne

Ettersom vasodilasjon er en autonom prosess vi ikke kan forhindre, kan vi i stedet finne løsninger på rødheten. Det finnes faktisk noen kjente hjelpemidler som fungerer effektivt mot røde, blodskutte øyne, som for eksempel:

• Bruk av allergi-øyedråper;
• Bruk av kunstige tåredråper;
• Ta på deg et par solbriller.

Når det gjelder øyedråper, har du to valg: allergidråper eller kunstige tårer. Allergidråper er mest effektive mot øyerødhet, ettersom de primært lindrer symptomer på allergi, som ubehag, kløe og rødhet. 

Kunstige tåredråper er mindre effektive enn allergiøyedråper, men de kan også hjelpe. Disse er lett tilgjengelige reseptfritt på nærmeste apotek. Opprinnelig brukes de mot tørre øyne, men de kan også dempe rødhet. 

Mellom allergidråper og kunstige tårer anbefales ikke førstnevnte for regelmessig bruk, da de over tid kan skade synet, så om du forventer å bruke slike hyppig mot røde øyne, anbefaler vi heller kunstige tåredråper. Til slutt, hvis du ikke er så fan av øyedråper, er den enkleste løsningen solbriller. Det er lett, enkelt og raskt – ta på brillene og len deg tilbake i rusen. Husk bare at dette kun funker på dagtid – med mindre du liker å være han fyren med solbriller på nattestid, og samtidig ødelegge synet ditt. 

5. Bivirkninger av vasodilasjon

Effektene av vasodilasjon kan være både positive og negative, avhengig av grad og helsetilstand. For eksempel er THC i cannabis en vasodilator, men det er også kjent for å lindre hodepine og migrene.² Du har kanskje fått lyst til å korrigere dette, og det er forståelig – for det kan virke merkelig at lavere blodtrykk skal hjelpe mot hodepine, siden tregere blodstrøm kan gi mindre oksygentilførsel til hjernen, som igjen er en vanlig årsak til hodepine. 

Likevel, før du ser på dette som en myte, bør det nevnes at en av hovedaktivitetene til THC er å virke på endocannabinoidsystemets reseptorer, som blant annet er ansvarlige for velvære. Dermed veier effekten av THC på CB1-reseptorene opp for den lett reduserte blodstrømmen, og kan motvirke migrene og hodepine. Fordi vasodilasjon fører til lavere blodtrykk, kan cannabis potensielt brukes til behandling av hjerte- og karsykdommer som slag, aterosklerose, restenose, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Men mer forskning trengs på dette området.³

6. Endocannabinoidsystemet (ECS) forklart

Vi har nevnt endocannabinoidsystemet tidligere i innlegget, men ikke forklart hva det egentlig er og hva det gjør. ECS er et komplekst nettverk av cannabinoidreseptorer i hele kroppen, som spiller en viktig rolle i både sentralnervesystemet og immunsystemet. Systemet regulerer også funksjoner som appetitt, hukommelse, humør, beintetthet og -vekst, inflammasjonsrespons, leverfunksjon, forbrenning, muskelvekst, søvn og smerte.

ECS består av to hovedtyper cannabinoidreseptorer: CB1 og CB2. CB1-reseptorer finnes i hele nervesystemet, og er avgjørende for hvordan nerver kommuniserer med hverandre. De hjelper også til med å regulere nevrotransmittere som serotonin, dopamin og glutamat. Når CB1-reseptorer aktiveres, frigjøres disse stoffene gradvis og fremmer en følelse av avslapning og velvære.

CB2-reseptorer finnes derimot nesten utelukkende i immunsystemet og hjelper til med å regulere inflammasjonsresponser. Aktivering av CB2-reseptorer er knyttet til potensielt helsebringende effekter som redusert betennelse, smertelindring og lindring av kvalme. Når vi inntar cannabis, binder cannabinoider fra planten seg til disse reseptorene, akkurat som kroppens egne endocannabinoider. Dette stimulerer ECS, som bidrar til å fremme balanse og regulere kroppens funksjoner. THC, cannabinoiden som finnes i størst mengde i cannabis og hovedansvarlig for rusen, interagerer med CB1-reseptoren og kan ha mange ulike effekter på kroppen, fra økt appetitt til smertelindring og avslapning.

Hvis du bruker THC for mye og over lang tid, vil reseptorene bli overbelastet, noe som gir en svekket respons. Dette er grunnen til at det er viktig å bruke cannabis ansvarlig og i moderate mengder, og ta pauser for å begrense toleransen hvis du bruker det ofte. CBD (den nest vanligste cannabinoiden i cannabis) er derimot ikke psykoaktiv og binder seg ikke direkte til CB1-reseptoren, men påvirker både CB1 og CB2-reseptorer indirekte ved å blokkere et enzym kalt FAAH, som bryter ned kroppens egne endocannabinoider og hindrer dem i å aktivere sine reseptorer. 

Ved å blokkere dette enzymet bidrar CBD til å øke nivået av anandamid – kroppens egenproduserte endocannabinoid. Derfor brukes CBD ofte mot blant annet angst, depresjon og kroniske smerter, ettersom det øker nivåene av naturlige endocannabinoider i kroppen og fremmer balanse. CBN, den nye typen cannabinoid, binder seg for det meste til CB2-reseptoren. Den er funnet å gi god søvn og også redusere betennelse.

Andre fysiologiske endringer som kan forbindes med cannabis

Så – vasodilasjon som gir røde øyne er nok den mest synlige fysiske forandringen etter inntak av cannabis, men det er langt fra den eneste. Cannabis kan også senke blodtrykket og øke pulsen. Det er kjent for å fremme appetitt, skjerpe sanseinntrykk og redusere kvalme. I tillegg har cannabis antiinflammatoriske virkninger, selv om forskning på dette fortsatt pågår.

Økt appetitt

Alle som har inntatt cannabis vil bekrefte at det kan gjøre deg ekstra sulten, også kjent som å få "munchies". Dette kan være et problem hvis du prøver å gå ned i vekt, for suget etter å spise de mest fristende godbitene kan bli nesten ukontrollerbart – spesielt hvis du ikke bruker cannabis ofte. 

Men det kan også være til stor nytte for de som sliter med å få i seg nok mat. Dette gjelder mange som bruker medisinsk marihuana, hvor medisiner og behandlinger kan senke appetitten unaturlig mye. Tenk for eksempel på kjemoterapi – kvalmen og utmattelsen gjør ofte at pasienter mister matlysten, selv om det nettopp er da de trenger et sunt, variert kosthold aller mest. Cannabis er et godt hjelpemiddel for å få tilbake apetitten og kan dessuten redusere kvalme. Hvis du ønsker å kjempe mot munchies uten å spise halve kjøkkenskapet, forsøk et stykke frukt. Det høye, naturlige fruktosenivået kan dempe sukkertrangen.

Cotton mouth

Uansett hvilket ord du bruker (ørkenmunn, tørr munn, cotton mouth), så er effekten den samme: du klarer ikke produsere nok spytt. Cannabis har spesielt sterk evne til å fremkalle denne følelsen, og det skyldes at reseptorene i spyttkjertlene våre er veldig følsomme for plantens stoffer.

Dette kan være en plagsom bivirkning, men kan forebygges med enkle tiltak. Hold deg hydrert og unngå tobakk når du bruker cannabis – det vil utgjøre en stor forskjell. Å tygge tyggegummi hjelper også, da det stimulerer spyttproduksjonen, i tillegg til å friske opp pusten.

Hodepine

Som nevnt tidligere kan cannabis føre til økt blodtrykk hos enkelte, avhengig av individuell reaksjon. Dette er spesielt sannsynlig ved store doser og høyt THC-nivå – noe mange nye brukere kan havne i uten å ville det.

Denne endringen i blodtrykket kan føre til skarp hodepine, ofte sammen med svimmelhet og/eller ørhet. Den beste måten å unngå dette på er å bruke cannabis med måte. Selv om du er erfaren, kan toleransen din endre seg, særlig etter pauser. Begynn forsiktig og se hvordan kroppen reagerer. Igjen: drikk mye vann (eller annen væske) før, under og etter at du røyker, vaper eller spiser cannabis. Dette hjelper mot mange av de uheldige bivirkningene, og du vil føle deg bedre etterpå.

7. Cannabis-indusert vasodilasjon, eller røde øyne: FAQ

Finnes det noen måte å forhindre vasodilasjon ved canna­bisbruk?

Nei, dessverre. Den eneste måten å redusere risikoen for kraftige, røde øyne, er å bruke cannabis med lavt THC-innhold. Hvis du er vant til å røyke cannabis med mye THC, er du sikkert også vant til røde øyne. Men dersom du bytter til en strain med under 5 % THC, vil du trolig merke betydelig mindre rødhet. Ulempen er at du ikke får en like sterk rus.

Vil det hjelpe på røde øyne å drikke vann?

Høyt væsketap kan øke rødheten i øynene når du røyker weed, men å drikke mye vann vil ikke fjerne rødfargen når den først har kommet. Det kan kanskje hjelpe litt, og definitivt mot cotton mouth, men det vil ikke nødvendigvis ta bort de røde øynene.

Gir edibles samme grad av vasodilasjon?

Det stemmer. Det er ikke inntaksmetoden, men mengden THC som avgjør hvor røde øynene blir. Uansett om du røyker, vaper eller spiser en edible, blir øynene røde av cannabisbruk.

Gir CBD vasodilasjon?

Nei, selv om CBD er en cannabinoid med mange av de samme fordelene som THC, gir det ikke vasodilasjon slik THC gjør. Vil du ha de medisinske fordelene uten rødhet og rus, bør du se etter en ren CBD-variant.

Kan man redusere rødheten uten øyedråper?

Ja. Øyedråper med tetryzolin er det mest effektive for å fjerne øyerødhet, men ikke alle ønsker å bruke det. Stimulanter, som koffein, kan gi vasokonstriksjon – så en sterk kopp kaffe kan være ditt førstevalg. Mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold kan også gi noe samme effekt, og samtidig hjelpe mot munchies. Å plaske kalde vann i ansiktet eller legge grønne teposer på øynene i ca. 15 minutter kan hjelpe. Men øyedråper er den raskeste måten å bli kvitt rødhet.

Hvor lang tid tar det før røde øyne forsvinner av seg selv?

Det finnes ingen fasit på dette. Det kommer an på styrken på cannabisen og din egen fysiologi. Som tommelfingerregel går øynene tilbake til normalen etter ca. 2–4 timer. 

8. Oppsummering

Hvis du noen gang har merket at øynene dine ble rødere enn verst etter å ha røykt en joint eller bong, er det ingen grunn til bekymring. Tvert imot – slapp av, for dette betyr bare at kroppen din fungerer som den skal. Hovne, røde øyne skal skje ved cannabisbruk – faktisk bør du bli mer bekymret om du ikke får røde øyne når du bruker weed. Så nyt rusen, og lær deg hvordan du kan skjule de røde øynene for dem som ikke bør se hvor høy du er. 

MEDISINSK ANSVARSFRASKRIVELSE 

Dette innholdet er kun til undervisningsformål. Informasjonen er hentet fra eksterne kilder.

EKSTERNE REFERANSER

1. "The effects of Δ9-tetrahydrocannabinol in rat mesenteric vasculature, and its interactions with the endocannabinoid anandamide" Saoirse E. O'Sullivan, David A. Kendall, og Michael D. Randall. Juni 2005.
2. "The Use of Cannabis for Headache Disorders" Bryson C. Lochte, Alexander Beletsky, Nebiyou K. Samuel og Igor Grant. April 2017.
3. "Role of cannabis in cardiovascular disorders" Hemant Goyal, Hamza H. Awad og Jalal K. Ghali. Juli 2017.