• 1. Virkningen av cannabis på reaksjonstid og korttidshukommelse: et avgjørende element i esports
• 2. Virkningen av cannabis på beslutningstaking og kognitiv funksjon: navigere i esports’ kognitive landskap
• 3. Virkningen av cannabis på total spill-ytelse: en helhetlig vurdering
• 4. Konklusjon: navigere skjæringspunktet mellom cannabis og esports med forsiktighet

I det knallharde eSports-miljøet, hvor brøkdelen av et sekund avgjør seier eller tap, søker spillere stadig etter nye strategier for å få en fordel over motstanderne. I det siste har cannabis blitt et tema av interesse, med enkelte gamere som vurderer potensialet for å forbedre ytelsen. Før man utforsker dette nærmere, er det imidlertid avgjørende å gå i dybden på de vitenskapelige detaljene rundt hvordan cannabis påvirker de kognitive funksjonene. Denne omfattende gjennomgangen forsøker å avdekke de sammensatte virkningene av cannabis på reaksjonstid, beslutningsprosesser og den generelle spilldyktigheten innen eSports.

Virkningen av cannabis på reaksjonstid og korttidshukommelse: Et avgjørende element i eSports

Reaksjonstid er en av hjørnesteinene for suksess i eSports, spesielt i sjangre med raskt gameplay. Cannabis, spesielt innholdet av Tetrahydrocannabinol (THC), er kjent for å potensielt kunne hemme reaksjonstiden. Forskning viser at THC kan påvirke hvor raskt gamere registrerer og responderer på stimuli i spillet. Samtidig er virkningene av cannabis bruk komplekse og avhenger av faktorer som dose og valg av strain. Mens anekdotiske historier kan foreslå at man opplever økt fokus etter bruk av cannabis, finnes det lite vitenskapelig belegg for at reaksjonstiden faktisk bedres.

Ny forskning fremhever viktigheten av å forstå de akutte virkningene av cannabis på kognitive funksjoner, som reaksjonstid, beslutningstaking og korttidshukommelse. Dette gjelder spesielt for personer med daglig bruk av cannabis, som kan ha utviklet toleranse for effektene. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan toleranse for cannabis påvirker disse akutte virkningene. Derfor hadde denne studien som mål å undersøke hvordan toleranse påvirker reaksjonstid, beslutningstaking (gap acceptance) og korttidshukommelse etter akutt cannabisbruk.

Deltakere i alderen 25 til 45 ble rekruttert og delt inn i grupper: sjeldne brukere, daglige brukere og ikke-brukere. De gjennomførte en rekke tester med et nettbrett før og ca 60 minutter etter inntak av cannabisblomst. Sjeldne og daglige brukere inntok selv cannabis med høyt THC-innhold (15–30 %) gjennom røyking eller vaping. 

Resultatene viste at sjeldne brukere hadde svekket reaksjonstid og redusert korttidshukommelse etter cannabisbruk sammenlignet med ikke-brukere. Daglige brukere brukte lengre tid på gap acceptance-oppgaven etter røyking, men nøyaktigheten deres forble uendret. Dette kan tyde på at daglige cannabisbrukere utvikler en viss toleranse mot akutte psykomotoriske effekter som reaksjonstid, samtidig som de opprettholder nøyaktighet i beslutningsoppgaver. Alt i alt fremhever studien viktigheten av kognitive og psykomotoriske vurderinger for å avdekke svekkelse forbundet med nylig cannabisbruk, spesielt hos personer med regelmessig bruk.

Til tross for godt dokumenterte negative virkninger av cannabis på kognisjon hos ungdom og unge voksne, finnes det lite forskning på hvordan cannabis påvirker kognitive funksjoner hos eldre aldersgrupper. En annen studie hadde som mål å undersøke sammenhengen mellom livslang cannabisbruk og subjektiv kognitiv funksjon hos personer over 60 år i USA.

Studien inkluderte et utvalg på 51 deltakere som rapporterte cannabisbruk det siste året. Deltakerne fylte ut nettbaserte spørreskjemaer om demografi, mental helse og subjektiv kognitiv vurdering. Deltakernes gjennomsnittsalder var 68,06 år (SD = 5.80), hvorav 49 % var kvinner. Når det gjelder utdanning hadde de i snitt 15,39 år (SD = 2,21), og majoriteten identifiserte seg som hvite (90,2 %), deretter latinamerikansk/hispanisk (5,9 %), svart/afroamerikansk (2 %) og annet (1 %).

Blant deltakerne oppga 59 % at de startet med cannabis i barndom eller ungdomsstid (alder 7–17), mens 31 % startet i voksen alder (18–58 år), og kun 8 % begynte sent i voksen alder (62–84 år). I gjennomsnitt hadde de brukt cannabis 19,75 dager (SD = 11,14) den siste måneden, og 69 % hadde brukt cannabis i over 20 år. Total skåre på Cannabis Use Disorder Identification Test (CUDIT) viste en sterk sammenheng med skårer fra Cognitive Failures Questionnaire (CFQ).

Interessant nok fant man ingen sammenheng mellom antall dager med bruk den siste måneden eller totalt antall brukte år og subjektiv kognitiv funksjon. Disse funnene understreker betydningen av å vurdere symptomer på Cannabis Use Disorder (CUD) hos eldre brukere med kognitive klager, fremfor bare å fokusere på brukshyppighet. Ytterligere forskning er nødvendig for å undersøke objektive mål på kognitiv funksjon i denne befolkningsgruppen.

Virkningen av cannabis på beslutningstaking og kognitiv funksjon: Navigere i eSports’ kognitive landskap

Effektiv beslutningstaking er essensielt for å lykkes i eSports, og krever skarpt skjønn i dynamiske, virtuelle omgivelser. Her blir cannabis-bruk et dilemma. THC, med sin evne til å påvirke kognitive funksjoner, utgjør en utfordring for spillernes evne til strategisk tenkning. Studier antyder at bruk av cannabis kan svekke evner som er avgjørende for å ta gode beslutninger, og kan føre til impulsive handlinger eller at viktige nyanser i spillet overses. Derfor krever integrering av cannabis i eSports en nøye vurdering av hvordan det påvirker den kognitive helheten.

En annen studie undersøkte minnesvikt blant unge cannabisbrukere i Tunisia. Studien varte i to måneder og inkluderte 137 deltakere i alderen 18 til 35 år, og ble gjennomført på akuttmottaket ved Mahdia-sykehuset blant pasienter som selv rapporterte cannabisbruk. Datainnsamlingen inkluderte demografisk informasjon, livsstil, psykiatrisk bakgrunn og bruksmønster. Functional Impact Assessment-skjemaet ble brukt for å evaluere arbeidsminnet.

Resultatene viste at utvalget hovedsakelig besto av menn (71 %) med alder fra 18 til 35 år. Totalt var 65,9 % single, og 29,7 % hadde opplevd skoleproblemer. En betydelig andel (23,2 %) hadde psykiatrisk bakgrunn. Vanligvis startet cannabisbruken mellom 18 og 25 år (70 % av tilfellene), ofte sammen med andre rusmidler som alkohol (72,5 %), tobakk (74,6 %), ecstasy (41,3 %) og kokain (25,4 %). Begrunnelsene for å bruke cannabis varierte: 66,7 % brukte det for moro skyld, 26,8 % for å dempe angst, og 23,9 % for å roe seg ned. Når det gjelder minneproblemer viste Functional Impact Assessment-skjemaet ulike grader av svekkelse, hvor 15% hadde betydelige mangler (moderat til alvorlig). Studien understreker behovet for videre forskning på det omdiskuterte forholdet mellom cannabisbruk og kognitive svekkelser.

Virkningen av cannabis på total spill-ytelse: En helhetlig vurdering

Kombinasjonen av endret reaksjonstid og svekket beslutningstaking fører uunngåelig til store endringer i spillferdigheter. Selv om enkelte påstår at cannabis kan styrke spillprestasjon, mangler det vitenskapelig belegg for dette.

På den annen side kan cannabidiol (CBD), kjent for sin angstdempende effekt, ha potensiale til å redusere prestasjonsangst og skjerpe fokus under intense økter. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig bevis for at cannabis (hverken THC, CBD eller andre cannabinoider) faktisk kan forbedre spillprestasjon – eller har motsatt effekt.

Konklusjon: Navigere skjæringspunktet mellom cannabis og eSports med forsiktighet

Sammenspillet mellom cannabis og eSports-ytelse er komplekst, og krever nøye vurdering av konsekvensene. Selv om anekdoter kan omtale cannabis som en mirakelkur for spill, mangler forskningen solide bevis.

Før gamere vurderer cannabis som prestasjonsfremmende middel, bør de nøye vurdere påvirkningen på reaksjonstid, beslutningsprosesser og generell spilldyktighet. Ved å forstå både risiko og fordeler, kan eSports-utøvere ta velinformerte valg i møtepunktet mellom cannabis og gaming.

Eksterne ressurser

1. Effekter av akutt cannabisinnånding på reaksjonstid, beslutningstaking og hukommelse målt med nettbrett

2. Cannabis og kognitiv svikt: en beskrivende studie

3. 15 assosiasjoner mellom subjektiv kognitiv funksjon og cannabisbruk hos eldre voksne

4. Effekter av akutt og kronisk cannabis/cannabinoider på kognitiv funksjon gjennom hele livet