• 1. Opprinnelsen til kjemovarer i forskning
• 2. Strains, kemotyper og kjemovarer
• 2. a. Strain
• 2. b. Kemotyper
• 2. c. Kjemovarer
• 3. Hva er de ulike kemotypene i cannabis?
• 3. a. Type 1: thc-dominant
• 3. b. Type 2: balansert thc/cbd-forhold
• 3. c. Type 3: cbd-dominant
• 3. d. Type 4: cbg-dominant
• 3. e. Type 5: null cannabinoider
• 4. Cannabis-kjemovarer: den neste store greia?
• 5. Avslutningsvis

Før «moderniseringen» av cannabisfrø, pleide forbrukere å beskrive en strains effekt ut ifra arten (Indica eller Sativa). Nylig har cannabis-hybrider dukket opp og gjort det mulig med ulike cannabisstrains med blandede effekter som hybrider, men etter hvert som forskningen utvikler seg, dukker flere og flere kategorier opp, noe som bringer oss til kemotyper og kjemovarer. Selv om det kanskje ikke virker spesielt viktig, gjør kemotyper og kjemovarer det mulig å skille mellom en strain eller plante ut ifra de kjemiske forbindelsene den produserer, noe som gjør det lettere å vite hvilken effekt den gir. I tillegg til type rus gir kemotyper cannabisforbrukere hele det kjemiske profilen til en bestemt plante, slik at du får bedre oversikt over hva du kan forvente ved konsum av en strain, og om den kan hjelpe med symptomer du ønsker å behandle dersom du bruker cannabis medisinsk. På den andre siden gjør kemotyper det mulig for forskere å forstå hvordan cannabinoider, terpener og alle de kjemiske forbindelsene i cannabis påvirker kroppen vår, noe som vil hjelpe videreutviklingen av cannabisindustrien. La oss derfor lære mer om kemotyper og kjemovarer.

Disse nye klassifiseringene vil til syvende og sist gagne både forskningsmiljøet og forbrukerne. Til tross for utbredt bruk av begrepene «Sativa» og «Indica» i populær cannabis-kultur, brukes de sjelden korrekt. Botanisk sett blir disse navnene gitt til to distinkte underarter av cannabis. Hver av disse underartene utviklet seg i forskjellige deler av verden. Derfor er det forskjeller i morfologien, altså hvordan de ser ut. Men i den generelle cannabiskulturen har disse begrepene blitt brukt til å beskrive spesifikke effekter knyttet til enkelte strains. Dette har ført til en vanlig misoppfatning om at Indica-strains alltid gir en bedøvende og fysisk effekt, mens Sativa-strains aldri svikter når det gjelder å gi en energisk og kognitiv rus. Navnene referer imidlertid til morfologi, ikke de kjemiske bestanddelene som faktisk gir effekt. Noen strains med Indica-morfologi kan gi oppkvikkende effekt, og noen høye og slanke Sativa-varianter kan gi en mer avslappende følelse. THC danner kjernen av den psykoaktive cannabis-opplevelsen, men det er de aromatiske forbindelsene kjent som terpener som gir ulike effekter blant ulike strains. Nye klassifiseringssystemer gir brukere og forskere mye mer innsikt i en cultivar, fremfor kun informasjon om morfologi og gjetning om det unike kjemiske innholdet.

1. Opprinnelsen til kjemovarer i forskning

Første gang «kjemovar» ble nevnt var i en studie kalt Cannabis: From cultivar to Chemovar av Arno Hazekamp. Der hevder han at for å klassifisere cannabis-cultivarer korrekt, må man identifisere og kvantifisere de kjemiske forbindelsene i alle cannabis-typer. Denne studien testet over 30 prøver og identifiserte rundt 28 ulike cannabinoider og terpener i 0,5 mg cannabisblomst. Siden da har en annen studie av samme forsker testet 460 prøver og funnet over 44 forskjellige cannabinoider og terpener.

En annen italiensk studie fant 135 forskjellige cannabinoider og terpener i 50 cannabisprøver. Med alle disse dataene kunne forskere definere grupper for de fire hovedkemotypene, som resulterte i 9 ulike cannabis-typer basert på cannabinoidprofilen. Forskere hevder dog at kjemovarer er mer presise enn kemotyper dersom du ønsker å forutsi en cultivars effekt, selv om det trengs mer forskning for å kunne gi enda bedre informasjon. Dette kan hjelpe forbrukere å identifisere de mest populære kjemovarene og gruppere dem etter effekt, slik at det blir mye enklere å finne det beste alternativet for å behandle spesifikke forhold, og gjør det lettere for helsepersonell å foreskrive cannabis til de som har behov.

Hvordan kan forbrukere dra nytte av ulike kjemovarer?

Som nevnt tidligere er kjemovar-metoden mye bedre enn prøving og feiling, og kan være til stor hjelp, spesielt for medisinske pasienter som vet hva de har bruk for. Kjemovar-metoden grupperer cannabis basert på cannabinoid- og terpeninnhold. Hvis du for eksempel trenger behandling mot hodepine og migrene, gjør kjemovar-systemet det lettere å finne riktig strain eller produkt ettersom du allerede vet hvilken kjemovartype som er mest effektiv, i dette tilfellet kjemovar type 1. Husk derfor, hvis du vil prøve kjemovar-metoden, sjekk etiketten på cannabisproduktet og se etter de dominerende cannabinoidene og terpenene. Når du har denne informasjonen, bør du også se på tabellen vår lenger ned i artikkelen, hvor vi forklarer alt du trenger for å ta det riktige valget når du handler hos ditt foretrukne utsalgssted.

2. Strains, kemotyper og kjemovarer

Til tross for hva de fleste forbrukere tror, kan ikke strains navn brukes for å forstå effekten du kommer til å få. Det kan gi deg en idé, men på grunn av mange variasjoner innen en strain, er det ikke særlig nøyaktig. Heldigvis har forskning ført til at vitenskapsfolk har funnet nye måter å kategorisere cannabis (i tillegg til strains), nemlig kemotyper og kjemovarer.

Disse ordene refererer til de kjemiske forbindelsene som finnes i en cannabisplante, som cannabinoidinnhold og terpen-profil blant annet, og det er disse som bestemmer hvilken type rus du får.

Strain

Strain er navnet på en cannabisvariant som deler en viss genetisk likhet, men dette er ikke særlig presist. Du kan for eksempel kjøpe OG Kush-blomst på en butikk og den kan være helt annerledes enn OG Kush fra en annen butikk; til og med blomsten fra samme butikk kan ha ulik aroma og effekt fordi den er fra ulike partier. Dette skyldes fenotypiske variasjoner en plante innenfor en strain kan ha.

Kemotyper

Kemotyper er en måte å kategorisere cannabisplanter ut ifra cannabinoidinnhold. Det vil si at kemotyper hovedsakelig klassifiserer planter etter det mest dominerende cannabinoidet (som THC eller CBD). Kemotyper deler også strains etter forholdet av cannabinoider, og deler cannabisplanter inn i Type 1 for THC-dominerte planter, Type 2 for 50/50 THC og CBD-planter, og Type 3 for CBD-dominerte planter.

Kjemovarer

Akkurat som kemotyper, klassifiserer kjemovarer også cannabisplanter ut ifra kjemiske forbindelser, men tar med minst to rikelig cannabinoider samt to, tre eller fire hovedterpener i planten. Et godt sammenlignende eksempel er ost: Hvis du spiser ost ofte, betyr det kanskje at du liker det, men det betyr ikke at du spiser hvilken som helst ost. Ofte har du kanskje en favorittost som kommer fra et bestemt sted eller har en spesiell aroma eller smak som «cheddar» eller «gorgonzola».

Med cannabis er det på en måte likt, men fordi det ikke finnes standardmerking for å kategorisere planter ut ifra egenskaper, utarbeider forskere nå nye måter å gjøre dette på og har funnet ut at ved å se på de kjemiske forbindelsene i planten, kan du forutsi effektene ganske godt. 

Navnet på en strain brukes så klart, men det er ikke presist fordi en strain kan variere mye. Det betyr at hvis du kjøper en bestemt blomst på et utsalgssted, kan både effekt, aroma og smak være litt eller fullstendig ulike neste gang fordi det faktisk er cannabinoid- og terpeninnholdet, ikke navnet, som bestemmer disse egenskapene.

Ved å vite hvilke kjemiske forbindelser og konsentrasjoner planten har, kan du finne en annen strain som gir samme effekt som for eksempel OG Kush, noe som gjør det enklere å finne cultivaren som passer ditt behov.

2. Hva er de ulike kemotypene i cannabis?

Kemotyper og kjemovarer ble først introdusert allerede i 1970, da en gruppe botanikere fant at det i bunn og grunn var tre typer cannabisplanter:

• THC-dominerte planter;
• CBD-dominerte planter og;
• Balanserte planter.

På grunn av innholdet av cannabinoider foreslo forskerne tre hovedtyper kemotyper basert på THC–CBD-forholdet, og disse er:

Type 1: THC-dominant 

Type 1 kemotyper inneholder vanligvis >0,3 % THC og <0,5 % CBD og er populære blant rekreasjonsbrukere på grunn av det høye THC-innholdet. Type 1 kemotyper finner du vanligvis i de fleste lovlige butikker.

Type 2: Balansert THC/CBD-forhold

Type 2 kemotyper er ikke like vanlige som type 1, men blir stadig mer populære. Denne typen cannabis har en 1:1 THC–CBD-ratio og brukes ofte av dem som bruker cannabis til medisinsk bruk, men som fortsatt ønsker å kjenne de psykoaktive effektene.

Type 3: CBD-dominant

Likt som type 2, er type 3 ikke så vanlig, men har økt i popularitet på grunn av nyere forskning som viser fordelene ved CBD. Kemotype 3 foretrekkes ofte av brukere med lav toleranse eller de som kun ønsker de medisinske fordelene cannabis gir.

I tillegg til de tre hovedkemotypene har forskere nylig oppdaget to ekstra kemotyper, nemlig:

Type 4: CBG-dominant

CBG-dominerte strains er sjeldne fordi oppdrettere hovedsakelig fokuserer på det som er mest etterspurt. Selv om de er vanskelig å finne, er det noen oppdrettere som jobber med type 4-cannabis, men vi vet fortsatt lite om denne kemotypen da det mangler nok informasjon.

Type 5: Null cannabinoider

Først identifisert i 2005 har forskere funnet cannabisplanter som ikke inneholder noen cannabinoider i det hele tatt. Type 5-cannabis er ikke ettertraktet av vanlige forbrukere, men kan være perfekt til industriell bruk fordi det ikke er nødvendig å ta hensyn til lovverk og reguleringer når planten ikke inneholder cannabinoider.

Å dele cannabis inn i de nevnte kemotypene er en god måte å organisere og kategorisere cannabis på, men det er ikke perfekt. Avhengig av cannabinoidinnholdet kan det være stor forskjell innen samme kemotype. For eksempel: en cultivar med 4 % THC og 1 % CBD og en med 10 % THC og 2 % CBD er begge type 1, men den ene har mye mer THC, så effekten kan bli langt kraftigere, og systemet tar ikke hensyn til terpen-profil, og det er her kjemovar kommer inn i bildet.

4. Cannabis-kjemovarer: Den neste store greia?

Ulikt kemotyper bestemmes kjemovarer av forholdet mellom cannabinoider og terpener. Å kategorisere planter etter kjemovar krever en full kjemisk analyse for å vite nøyaktig hvilke cannabinoider og terpener en plante inneholder, slik at man kan gruppere dem etter mulige effekter. Dette er dessverre nesten umulig i noen land på grunn av forbud mot cannabis, samt at det ikke er billig eller standard (ennå), så forskere har ikke nok data til en offisiell kjemovarklassifisering. De fleste cannabisplanter har likevel et terpenprofil bestående av følgende terpener:

De vanligste terpenene i cannabis

Forskere mener kjemovarer er nøkkelen for at helsepersonell skal kunne gi bedre anbefalinger til medisinske pasienter, og for rekreasjonsbrukere som vil få mest mulig ut av sin cannabisopplevelse. Dette fordi kjemovar-metoden er mer presis og tar mer i betraktning enn bare kemotyper, så det gir en bedre forståelse for dem som ønsker å forutsi en plantes effekt. Da dette fortsatt er ganske nytt i cannabis, finnes det ennå ingen offisiell kategorisering, men ved å bruke terpenene som rettesnor anses det allerede som mer treffsikkert enn prøving og feiling, som er det de fleste forbrukere gjør nå.

Kjemovar-metoden krever kjemiske tester for å kunne se på forbindelsene og mengden i planten, noe som gjør det vanskelig å forske på og bruke i praksis i de fleste land på grunn av forbud. Likevel mener eksperter at kategorisering etter kjemovartype blir svært viktig for at forbrukere skal finne det rette produktet. For i motsetning til kemotyper tar kjemovarer hensyn til både hoved-cannabinoider og terpener, og selv om det ikke er helt perfekt, gir det deg likevel mer informasjon og dermed øker sjansen for å få en bedre opplevelse enn kun å velge produkt etter strains navn eller THC–CBD-prosent.

5. Avslutningsvis

Kjemovar og kemotyper er ikke perfekte, fordi de ikke gir deg et eksakt svar – ennå vet vi ikke alle de kjemiske forbindelsene i cannabis – men takket være legalisering har forskere kunnet oppdage mange nye terpener og cannabinoider, som vi definitivt bør ha i bakhodet når vi velger cannabisprodukter, selv om vi ikke er helt i mål ennå.

Etterhvert som cannabismarkedet vokser, lærer forbrukere stadig mer om cannabis, og de to begrepene som er tatt opp i denne artikkelen gir en ny måte å forstå fordelene ved cannabis på. Det gir både rekreasjons- og medisinske brukere en enklere måte å finne det de ønsker eller har behov for, og legger til rette for at både forbrukere og det vitenskapelige miljøet kan samarbeide for et større felles beste.

Hvis du vet mer om kemotyper og kjemovarer, del gjerne din kunnskap med andre dyrkere ved å legge igjen en kommentar under!