Alt du trenger å vite om hasj

• 1. Hva er hasj?
• 2. Hasjens historie
• 2. a. Hasj og tobakk
• 3. Hasjens produksjonshistorie: ketama-trommer og charas
• 3. a. Ketama-trommene
• 3. b. Charas
• 4. Hvordan lages hasj i dag
• 4. a. Hvordan lage hasj : tørrsikt
• 4. b. Hvordan lage hasj : water hash eller bubble hash
• 4. c. Hvordan lage hasj : tørris-hasj
• 5. Beste og dårligste kvaliteter av hasj
• 6. Slik bruker du en vaskemaskin til å lage hasj
• 7. Hva er forskjellen: hasj vs weed
• 8. Tips for å holde hasjen fri for mugg
• 9. Hasj i dag
• 10. Oppsummering

Hasj stammer fra cannabisfrø, så klart, men den nøyaktige opprinnelsen er fortsatt et mysterium. Det vi vet, er at det har eksistert i tusenvis av år, hovedsakelig brukt av arabiske kulturer til religiøse og medisinske formål. Dette konsentratet spredte seg raskt over hele verden, spesielt til Europa, som i dag er den største forbrukeren av hasj. Les videre for å lære om forskjellen mellom hasj og marihuana, hvordan du lager hasj og mye mer!

1. Hva er hasj?

Hasj lages ved å separere trikomer, som er harpikskjertler som inneholder alle forbindelsene som terpener, cannabinoider og flavonoider, fra cannabisplanten. Gjennom denne prosessen får du en masse av rene trikomer, som er mye sterkere enn cannabisblomster.

Denne prosessen med å separere harpiksen har blitt praktisert i århundrer og har hatt flere forskjellige bruksområder over hele verden.

2. Hasjens historie 

Man kan si at historien om hasj er like gammel som historien om cannabis, fordi hasj lages av trikomer funnet på cannabisplanter. I tusenvis av år har cannabis blitt brukt for medisinske egenskaper og fibrene har vært brukt til å lage sterke tekstiler.

Det mest interessante med hasj er hvor lite vi faktisk vet om opprinnelsen. Mange teorier finnes på nettet, men ingen klar dato er kjent. Man antar likevel at hasjproduksjon kan spores tilbake til 9000 f.Kr. i India. Den eldste metoden for å lage hasj på denne tiden var enkel: Man hadde vevde skinnhylser på underarmen og gikk gjennom cannabisåkeren og børstet armen forsiktig mot blomstene.

Etter å ha gått gjennom åkeren var skinnhylsene dekket av oljeholdige kjertler. For å fjerne trikomer brukte de en liten metallkniv til å skrape av kjertlene. Grunnen til at de ikke brukte hendene, var at harpiksen er klissete og håndvarmen gjør at trikomer brytes ned, noe som gir mindre smak og aroma.

Det er vanskelig å si nøyaktig når hasj først oppstod, men det finnes nedskrevne kilder fra 900 e.Kr. i Arabia der hasj ble spist og allerede var utbredt. Det finnes også hasj-referanser i litteratur, for eksempel “The Tale of the Hashish Eater” fra 1001 Arabiske Netter, om en mann som brukte alle pengene sine på kvinner og deretter spiste hasj for å drømme om å bli rik igjen.

Etter hvert som hasj spredte seg, oppstod flere historier, som legenden om hashashins (assassinere) fra perioden 1000-1200 e.Kr. Ifølge legenden røykte persiske assassinere hasj før de dro ut på oppdrag. Flere historikere mener ordet hasjish stammer derfra.

Rundt 1300 e.Kr. bekreftet Marco Polo historier om ikke bare hashashinernes bruk av hasj, men at hasjforbruk var utbredt i hele regionen, noe som gjorde europeere nysgjerrige på dette konsentratet.

På 1800-tallet fikk hasj sitt inntog i Europa, mye grunnet soldater på felttokt i Egypt. Etter hvert som hasj ble mer kjent vokste interessen, og både leger og botanikere begynte å fremme hasjens fordeler.

I 1839 publiserte en lege i India en artikkel om bruk av cannabis og hasj, som han anså som effektiv i behandling av ulike sykdommer. Året etter begynte flere leger å bruke hasj til behandling og anbefale det til pasienter. På et par år økte hasjbruken i Europa betydelig.

Da etterspørselen økte, tok nysgjerrigheten på om hasj var avhengighetsskapende seg opp. Til slutt ble det klart at hasj i seg selv ikke ga avhengighet, men dårligere kvalitet og variasjon i styrke kunne føre til rusproblemer og psykisk helseproblemer.

På 1800-tallet, som farene ved hasjbruk ble kjent, begynte folk å lete etter alternativer som vaksiner, aspirin og kloralhydrat, noe som førte til en nedgang i hasjbruken, selv om hasj fortsatt brukes i religiøse ritualer, medisinsk og rekreasjonelt verden over.

Hasj og tobakk

Hasj har ikke alltid blitt røkt slik vi gjør i dag. Selv om det å røyke kanskje er den mest effektive måten å konsumere hasj på, ble det først vanlig rundt 5000–3000 f.Kr. Å røyke planter eller urter var egentlig ikke utbredt før europeerne oppdaget tobakk. Selv om tobakk ble oppdaget og røkt av europeere før 5000 f.Kr., tok det tid før dette nådde områder som Mesopotamia. Da tobakksbruken bredte seg i verden, innså folk at de også kunne røyke cannabis.

3. Hasjens produksjonshistorie: Ketama-trommer og Charas

Som du forstår, hasj har ikke én opprinnelse, og ulike kulturer har utviklet flere forskjellige måter å produsere hasj på. Så, hvordan lager man hasj? Det finnes flere metoder.

Ketama-trommene 

Marokko er blant verdens største produsenter av hasj. I en liten by med mindre enn 1500 innbyggere, ligger det over 10 km med områder hvor cannabis vokser fritt. Denne byen, Ketama, regnes som opprinnelsessted for noe av verdens beste hasj.

Ketama har produsert hasj siden 1500-tallet og lager konsentrat av høyeste kvalitet. Men hvordan lages denne? Her er metoden.

Berberne, som produserer hasjen i området, tørker cannabisen utendørs i kulda slik at harpiksen trekkes lett ut. De bruker plastbøtter de dekker med nylonnette, plasserer cannabisen oppå og dekker den slik at harpiksen ikke slipper ut.

Når alt er på plass, bruker de trespader til å banke cannabisen, omtrent som trommeslag (derav navnet), i en familietradisjon som er avgjørende for livsgrunnlaget deres, da de er avhengige av pengene fra hasjsalget.

I følge tradisjonen kan hasjen avsluttes på to måter. Én er å bruke varme for å aktivere forbindelsene og få den brune hasjen som oftest eksporteres. Den andre er å fryse “pollenet”, slik at det minner om kief.

Charas 

Charas er i bunn og grunn hasj, men håndlaget, hovedsakelig i Afghanistan, Pakistan, Nepal og India, og det er blant de mest brukte rusmidlene i India.

Dette konsentratet ligner på Ketama-hasj, men i motsetning til Ketama, lages charas av harpiksen fra friske cannabisplanter.

Å lage charas er relativt enkelt – man gnir planten mellom hendene – men selv om det er enkelt, er det tidkrevende; Det tar omtrent 8 timer å lage ca. 7g hasj, men jo saktere gnisningen er, jo bedre kvalitet på sluttproduktet.

De tradisjonelle charas-produsentene velger de fineste toppene fra levende planter, fjerner store vifteblader og gnir knoppene forsiktig mellom hendene slik at harpiksen fester seg til huden. Når håndflatene er dekket, skrapes harpiksen av, presses og rulles til kuler.

Det finnes andre metoder for å lage charas, for eksempel kler noen seg i skinn og går blant plantene slik at trikomer setter seg fast, men det gir som regel lavere kvalitet. Den tradisjonelle, håndlagde charas lages alltid med utvalgte topper og sakte teknikk for best kvalitet.

Charas finnes også som temple balls, der kulene rulles mot en oppvarmet keramikkplate for å aktivere forbindelser og gi dem glans.

4. Hvordan lages hasj i dag

Som alt annet har hasjproduksjonen utviklet seg, og her er de vanligste metodene i dag.

Hvordan lage hasj : Tørrsikt

Å lage tørrsikt-hasj ligner på produksjonsprosessen i Ketama. Her gnir man cannabis på en nylonsikt, slik at harpiksen faller gjennom mens plantematerialet blir igjen.

Dette starter ved å spre tørr cannabis over en nylonsikt. Etter å ha spredt ut plantematerialet, gnir du det forsiktig på sikten i noen minutter til du ser et godt lag med kief under.

Du kan gjenta dette opptil tre ganger, men kvaliteten forringes hver gang. Når du er fornøyd med mengden kief som er produsert, bruker du et bankkort til å samle opp.

Nå sitter du med kief, og hvis du vil lage hasj skal du presse den med en pollenpresse eller bruke varme på annet vis.

Hvordan lage hasj : Water Hash eller Bubble Hash

Vannis- eller bubble-hasj er en annen måte å lage hasj på. Vi foretrekker å kalle det «issvann-hasj» da det gir et tydelig bilde av prosessen. Man kan gjøre det manuelt eller bruke “hash-vasker”, men begge bruker vann, is og agitasjon for å skille trikomer fra plantematerialet.

Først fryses vann og cannabis, slik at harpiksen løsner lettere. Deretter agiteres massen slik at trikomer synker ned mens plantemateriale flyter. Vannet siles gjennom flere filterposer som sorterer trikomene etter størrelse.

Når trikomene er samlet i filterposene, deles de inn etter kvalitet (derfor filterposene), deretter tørkes de og er klare til å brukes. Som ved tørrsikt bør du presse eller varme kiefen for å få typisk brun hasj.

Hvordan lage hasj : Tørris-hasj  

Tørris-hasj er egentlig en kombinasjon av vannhasj og tørrsikt. Her bruker man bubble bags som ved vannhasj, men gjør resten slik som ved tørrsikt.

For å lage tørris-hasj fryser du cannabisen, legger den i en filterpose sammen med tørris.

Tørrisen gjør det lett å løsne trikomene fra plantematerialet. Ved lett risting skilles harpikskjertlene fra cannabisen, filtreres, og du får et produkt likt tørrsikt eller vannhasj.

Vil du ha standard brun hasj, bør du presse og varme det – men du kan også lage hasjolje av kiefen om du ønsker det.

5. Beste og dårligste kvaliteter av hasj

Akkurat som gode biffer har hasj sitt eget klassifiseringssystem for kvalitet. Ulike kvaliteter har forskjellige bruksområder. 

En- og to-stjerners hasj

• Dette er de to dårligste hasjtypene
• Høyt innhold av plantemateriale/veldig mørk eller grønn
• Også kalt «bondegrad»-hasj 
• Ofte brukt til edibles/spiselige produkter

Tre- og fire-stjerners hasj

• Et klart steg opp fra én og to stjerners
• Inneholder fortsatt noe plantemateriale
• Kjent som «half melt»-hasj
• Brukes ofte som topping på bolle eller i større mengder presses det til førsteklasses hash-rosin
                                          

Fem- og seks-stjerners hasj

• Beste hasjkvaliteten tilgjengelig
• Ingen plantemateriale, kun trikom-hoder
• Kjent som «full melt»-hasj
• Best når den dabes på lav temperatur for å få ut all smak
• Seks-stjerners hasj skal aldri etterlate seg noe rester

6. Slik bruker du en vaskemaskin til å lage hasj

Vil du lage vannhasj, men har ikke tilgang til en “hash-vasker”, kan du bruke en vanlig vaskemaskin. Selv om det ikke anbefales for å lage førsteklasses hasj, kan det fungere om det kun er til eget bruk. 

Her er en trinnvis guide for å lage hasj i vaskemaskin!

Steg 1

Sørg for at alt er rent. Fyll vaskemaskinen med kaldt vann og is (20–40 liter vann og 1,5–2,5 kg is – avhenger av maskinens størrelse).

Steg 2

Legg cannabisen i en filterpose med glidelås slik at du ikke mister verdifull harpiks.

Steg 3

Legg is på toppen av filterposen for å holde cannabisen nedsenket mens maskinen agiterer det.

Steg 4

La cannabisen hydreres i 5min, og sett så maskinen på i 10–20min. Sett filterposene i en bøtte om du vil sortere harpiksen etter størrelse.

Steg 5

Sjekk at drensslangen går inn i filterposene slik at vannet renner ned i bøttene. Skyll filterposene og samle materialet i midten.

Steg 6

Scoop ut kiefen og la den tørke. Deretter bruker du din favorittmetode for å lage hasj.

7. Hva er forskjellen: hasj vs weed

Selv om både hasj og marihuana kommer fra cannabisplanten, finnes det klare forskjeller mellom hasj og buds. 

Utover styrke, er det egentlig ikke så stor forskjell på hvordan du røyker dem. Du lurer kanskje på hvordan du røyker hasj? Begge produktene kan røykes i joint, bong, pipe eller fordamper – men hasj er langt sterkere.

Hasj inneholder langt høyere nivåer av THC sammenlignet med buds, fordi hasj utvinnes fra harpiksen og ikke inneholder plantemateriale. Typisk har buds 20–25% THC, mens hasj kan ha opptil 60%.

Det betyr at det kreves mye mindre hasj for å oppnå psykoaktive effekter – man konsentrerer rett og slett de stoffene man ønsker fra cannabis.

8. Tips for å holde hasjen fri for mugg

Akkurat som med buds, kan også hasj bli angrepet av mugg dersom man ikke tar vare på det. Her er våre beste tips for en muggsikker hasj.

#1 Forebygg mugg under dyrkingen

God luftsirkulasjon er viktig for å hindre mugg på plantene, fordi for mye vanning gir økt luftfuktighet. I blomstringsfasen bør du defoliere noe for å unngå fuktige forhold under bladene. Tommelfingerregel: du bør kunne se gjennom plantene. Er planten veldig buskete i blomstring risikerer du botrytis, også kalt budrot.

#2 Tørk og kur hasjen riktig

Mugg skyldes som oftest fuktighet i hasjen. Sørg derfor for å tørke og kurere hasjen godt. Ideelt skal hasj tørkes i et rom med 35% luftfuktighet og temperatur på 12 °C.

#3 Oppbevar hasjen riktig

Unngå å oppbevare hasjen varmt – det er bedre å ha den kjølig. Mugg spres gjennom luft, så bruk lufttett beholder. Har du mulighet til å lagre hasjen i kjøleskap, bør du gjøre det, spesielt for langtid. Etter kjøleskapslagring, vær nøye med å legge den tilbake etter bruk for å unngå at den smelter. Dette bevarer også terpenene og smaken.

9. Hasj i dag

Ok, vi har snakket om hasjens lange og brokete historie. Vi har også sett på moderne måter å lage hasj på. Men én stor kategori har vi ikke nevnt: ekstrakter. Ekstrakter? Hvis hasj er Pikachu, er ekstrakter Charizard! Kanskje ikke alle skjønner referansen, men poenget er at ekstrakter er den moderne formen for hasj, og utgjør i dag en enorm del av markedet – nær 80 % av alt som selges i dispensarer i Nord-Amerika er ekstrakter, og tallet stiger stadig.

Hva er ekstrakter, hvordan lages de, og hva skiller ekstrakter fra hasj? Cannabisekstrakt finnes i mange varianter, men deles grovt inn i to kategorier – uten løsningsmidler og med løsningsmidler.

Ekstraksjon uten løsningsmidler

Som vi har nevnt, er hasj (eller ekstrakter) i bunn og grunn bare trikomer som er fjernet fra plantematerialet. Tradisjonell hasj-laging bruker ulike metoder for å få frem trikomer, som håndgniing – alt dette regnes som «uten løsningsmidler». Andre løsemiddelfrie metoder er bubble hash og kiefsikt, men det finnes stadig nye varianter. Det siste tiåret har vi sett enorme fremskritt innen cannabisbransjen, både i kunnskap og teknologi.

Vi er midt i en renessanse for cannabis og cannabis-teknologi, og ekstraktmarkedet er der dette merkes best. I dag er den vanligste løsemiddelfrie metoden rosin-ekstraksjon.

Rosin-hasj forklart

Rosin-ekstraksjon er en utrolig enkel prosess for å trekke trikomer ut av plantemateriale – uten bruk av løsningsmidler. Metoden er blitt populær de siste årene fordi den er enkel, krever lite utstyr (alt du trenger er litt cannabis, bakepapir og en rosinpresse – eller for små mengder et rettetang til hår), og lett å skalere. Prosessen er enkel: Ta en bud (eller trim), pakk den inn i bakepapir, varm opp pressen eller rettetangen til ønsket temperatur, og press papiret mellom varmeplatene.

Press platene sammen og påfør godt med trykk i noen sekunder. Når du åpner pressen, finner du en liten dam med rosin-ekstrakt – klart til bruk eller lagring. Hva er egentlig rosin-ekstrakt?

Når knoppen presses mellom varme platene, smelter trikomene ut av blomsten. Denne væsken kalles rosin-ekstrakt, og kan renses ytterligere for plantemateriale slik at man får et kvalitetskonsentrat. “Rosin Budder” er en form der ekstraktet piskes og røres slik at det får en luftig, smørevennlig konsistens.

Løsemiddelbaserte ekstraksjonsmetoder

Løsemiddelbasert ekstraksjon betyr at man heller et kjemisk middel (for eksempel alkohol, butan eller CO2) gjennom plantematerialet for å trekke ut trikomene. Det finnes flere måter å gjøre dette på, og sluttproduktet kan variere fra tyktflytende olje til lett voks. Løsemiddelekstraksjon deles inn i to hovedgrupper: hydrokarboner (butan, propan, heksan osv.) og ikke-hydrokarboner eller etanol. Hovedforskjellen er hvor mye trykk som trengs. Hydrokarbonmetoder krever 50–150 PSI trykk og gir full oppløsning av trikomer, mens plantematerialet blir igjen.

Det vanligste løsemiddelet er i dag butan – også kjent som vanlig lightergass. Selv om dette kan høres risikabelt ut (og det kan det være hvis det gjøres feil), er sluttproduktet trygt hvis det er godt kontrollert.

Etanol-ekstraksjon krever ikke trykk og er mindre brannfarlig enn hydrokarboner, noe som gjør prosessen tryggere. Men på grunn av etanols positive molekylære ladning fanges også uønskede stoffer som klorofyll og fett/vokser – dette svekker kvaliteten. Derfor bruker de fleste produsenter butan (BHO = «Butane Hash Oil»). Dette kan ende opp som mange forskjellige sluttprodukter, vanligst er dab. Men listen over BHO-produkter inkluderer:

• THC-krystaller (THC Diamonds) – de reneste konsentrater, opptil 99,9% renhet
• Wax – Den vanligste formen for konsentrat på markedet
• Honeycomb (Pie Crust) – gyllen farge, luftig tekstur
• Budder – mykere, fet og mer flytende voks
• Crumble – en sprø utgave av budder
• Terp Sauce – væsken som er biprodukt av å lage THC Diamonds, rik på terpener.

Så, hva er best?

Svaret er: det kommer an på. Rosin-ekstraksjon regnes som tryggest og enklest — ingen rester av løsemidler eller kjemikalier som kan skade brukeren. Men løsemiddelbaserte metoder gir et større utvalg produkter, og så lenge de behandles korrekt er det ingenting å frykte.

Hva med live resin?

Live resin er en variant av løsemiddelekstraksjon, men med én stor forskjell: man bruker ferskt fryst plantemateriale i stedet for tørkede og kurerte buds. Resultatet er mer smak og aroma siden terpenene ikke brytes ned under kuringen. Ulempen er at denne metoden krever mye mer plantemateriale, og er derfor langt dyrere enn vanlig BHO-produkter. Til syvende og sist velger du ut fra egne preferanser, så prøv deg fram og finn det du liker best!

10. Oppsummering

Hasj er absolutt ikke noe nytt; dette cannabisproduktet har blitt laget og brukt i flere tusen år. Selv om det finnes en rekke nye konsentrater som shatter, moonrocks eller THC-diamonds, er hasj fortsatt det mest konsumerte cannabisproduktet i verden.

Har du mer informasjon om hasjens historie eller gode tips til hjemmelaget hasj? Del gjerne i kommentarfeltet!

Eksterne referanser

1. Marijuana and hashish: perspectives on cannabis. - Chaléard, Jean-Louis. (2019). 
2. Hashish traffickers, hashish consumers, and colonial knowledge in Mandatory Palestine. Middle Eastern Studies. - Ram, Haggai. (2016).