Cannabisplantens anatomi: Fra frø til topper

• 1. Anatomi hos hunn- vs hannplanter
• 2. Frø og frøplanter
• 3. Røtter
• 4. Solblader
• 5. Sukkerblader
• 6. Forstadier til kjønnsorgan
• 7. Greiner og stengler
• 8. Noder
• 9. Blomster (topper)
• 10. Pistiller og stigma
• 11. Begerblad
• 12. Trikomer
• 13. Livssyklusen til cannabisplanter
• 13. a. Spirefasen
• 13. b. Frøplantestadiet
• 13. c. Vegetativ fase
• 13. d. Blomstringsfase
• 14. Forskjellen på autoflower og fotoperiodiske planter
• 15. Oppsummering

Mange forbrukere har sett en cannabisblomst (også kalt topp) og kanskje blader, men har aldri sett en hann- eller hunnplante vokse opp fra frø. Når du dyrker cannabis, er det viktig at du blir kjent med anatomien til både hann- og hunnplanter for å vite hva de trenger og forebygge problemer. Det er avgjørende at du lærer deg delene på en cannabisplante som røtter, noder, beger og trikomer for å dyrke cannabisfrø og holde en sunn hage.

1. Anatomi hos hunn- vs hannplanter

Cannabisplanter er tokjønnet, det vil si at de har adskilte kjønn, så plantene kan være enten hann eller hunn. Hos cannabis produserer hunnplanter høye nivåer av cannabinoider og utvikler blomster (topper), mens hannplanten produserer lave nivåer og utvikler pollensekker.

Når de møtes, fertiliserer hannens pollen hunnblomstene (toppen), og det produseres frø som brukes til avl og dyrking. Det er viktig å vite hvilken plante du skal dyrke for å oppnå ønsket resultat, så i denne artikkelen forklarer vi hovedforskjellene og anatomien til en cannabisplante.

Husk at du også kan finne en hermafroditisk cannabisplante. En slik plante vil utvikle begge kjønn, altså både pollensekker og hvite hår på samme plante. En hermafroditisk plante er ikke nødvendigvis negativt, men hvis du ønsker å dyrke topper og ikke frø, bør du unngå slike planter.

2. Frø og frøplanter

Et frø er det første du trenger for å dyrke din egen hunnplante, og et cannabisfrø har et hardt skall som beskytter embryoet. Dette embryoet vil bli til en frøplante etter spiring, og til slutt utvikle seg til en fullvoksen plante. Når frøet utsettes for riktig temperatur og fuktighet, vil en frøplante (babyplante) begynne å utvikle seg, og denne planten dukker opp med to små, runde grønne blader kalt kimblader.

Kimbladene inneholder allerede klorofyll, som gjør at de små bladene kan utføre fotosyntese, men det er først i den tidlige vegetative fasen at du vil se de første sagtakkede bladene utvikle seg. Dette er når planten begynner å ta opp energi og næringsstoffer, og retter dette mot vekst av løvverk og stengler.

3. Røtter

Etter 3-5 dager under spireforholdene, vil du se en hvit "hale" komme ut av frøet. Denne "halen" vokser seg lengre og tykkere så snart frøet plantes, og blir etter hvert plantens hovedrot, eller pælerot, som er den hovedroten hvor små siderøtter vokser ut.

Når pæleroten blir tilstrekkelig stor, vil flere siderøtter vokse ut fra den, og sammen danner de et nettverk i jorden som er ansvarlig for å ta opp vann og næring, noe som er avgjørende for plantens vekst.

4. Solblader

Når kimbladene har dukket opp, blir de eksponert for sollys. Dette er viktig fordi kimbladene bruker fotosyntese til å ta opp sol og produsere energi slik at planten kan vokse. Etter noen få dager vises de første sagtakkede bladene, og når planten vokser, kommer større blader og hver gang med flere fliker (apekser), disse er "fingrene" på et solblad hos cannabis.

Avhengig av genetikk kan løvet har fem, sju, ni eller flere fingre, men uansett antall bruker solbladene sol, vann og CO2 for å produsere sukker som trengs for vekst.

Bladene varierer også etter genetikk, for eksempel har Indica-plantene vanligvis bredere blader med flere fingre, mens Sativa-bladene er tynnere og har flere fingre. Autoflower-varianter starter med blader som ligner på Ruderalis, og det kan være vanskelig å skille, så her er en tabell for å hjelpe deg.

Disse sukkerartene er cannabisplantens energikilde og driver vekst og alle nødvendige prosesser. Selv om solbladene er en del av planten, har de lave nivåer av cannabinoider – altså er de der for å absorbere sollys, lagre vann og beskytte toppene mot solbrenthet, men røykes sjelden.

5. Sukkerblader

Sukkerblader er vanlige blader, men i motsetning til solbladene er de små og vokser ofte mellom toppene på hunnplanter. Disse bladene kan av og til ha trikomer på seg, men det avhenger av hvor mye trikomproduksjon den enkelte strain har.

Disse bladene inneholder mindre harpiks enn toppene og konsumeres vanligvis ikke, men avhengig av kvaliteten på genetikken, kan de brukes til å lage spiselige produkter, oljer og ekstrakter.

6. Forstadier til kjønnsorgan

Forstadiene til kjønnsorganer (som blir plantens kjønn) dukker opp på internodene i forblomstringsstadiet hos cannabis, og hvis planten viser seg å være hann, ser du små kuler som er tidlige pollensekker og vil etter hvert danne topper.

Pollensekkene vil etter hvert åpne seg og slippe pollen som trengs for å produsere frø, men hvis du ser hvite hår (stigma) i stedet for pollensekker, er planten din en hunn.

Hvis du er hobbydyrker, bør du "kjønnsbestemme" plantene (ta en klon og kjøre den på 12/12 for å se kjønnsorganer) før de blir helt modne for å forhindre at hanner polilnerer hunnene, for befruktede blomster gir frø som reduserer mengden cannabinoider og totalavkastning.

Hvis du er avler eller ønsker å eksperimentere med cannabisavl, kan du sette opp et avlskammer for å polinere plantene i et kontrollert miljø og unngå krysspollinering, siden pollen er svært lett og kan spres med hår, klær eller vind.

7. Greiner og stengler

Som nevnt tidligere absorberer blader sollys, og jo flere blader planten får, jo tykkere blir stengelen og greinene, og det kommer flere internoder (og større internodale avstander) på begge sider av stengelen.

Den viktigste anatomiske delen er stengelen, som gir støtte til blader, greiner og blomster (kjønnsorgan, altså hele planten). Inne i stengelen er et kar-system bestående av xylem og floem. Xylem frakter vann og næringsstoffer løst i vann, mens floem frakter sukker, proteiner og andre organiske stoffer i planten.

Noen ganger kan planten utvikle mutasjoner, som er genetiske og ikke kan fikses. Selv om de gir uvanlig vekst som uregelmessig forgreining og bladvekst, kan blomstene fortsatt holde god kvalitet, selv om avkastningen noen ganger påvirkes.

8. Noder

Noder er punktene der greiner går ut fra stengelen. I den vegetative fasen av cannabisplanten sitter de parallelt, men under blomstring kan nodeavstanden bli mer uregelmessig. Dette er ikke noe problem, bare en egenskap for enkelte strains og kan hjelpe deg med artsbestemmelse.

De fleste strains i dag er hybrider (Indica/Sativa), så det stemmer ikke alltid 100%, men Indica har ofte tette noder, mens Sativa har større avstand mellom nodene.

Noder er viktige for det er her toppene eller pollensekkene begynner å utvikle seg, og de første tegnene på plantens kjønn dukker opp.

9. Blomster (topper)

Toppene (blomstene) er den viktigste delen for dyrkere og planten – blomstene har flere roller: tiltrekke pollinatorer, produsere frø (når de befruktes) og sikre artens overlevelse. Nå får du kjøpt feminiserte frø, som gir 100% hunnplanter, men i naturen er cannabis tokjønnet, altså hanner og hunner.

Forblomstringsstadiet er viktig for å skille mellom hann og hunn, for da viser planten først tegn på kjønn. Blomstene/toppen som dannes i toppen av stengelen kalles cola, og vanligvis har planten én hovedcola, men dyrkere har utviklet teknikker for å lage flere colas ved hjelp av plantetrening (f.eks LST og HST) for å få mer avkastning.

Hovedcolaen kalles også apikal topp, og det er her de fleste knoppene (budsene) samler seg. Du vil også se små klaser mellom løvet på internodene, men sammenlignet med hovedcolaen er sidecolas mindre, derfor brukes både LST og HST.

Disse to treningsmetodene endrer strukturen på planten ved å eksponere blomstringssteder for mer lys og luft, slik at toppen blir større og får bedre kvalitet.

Når vi snakker om blomster, er det forskjell på hanner og hunner: Hannplantene utvikler seg vanligvis 2–3 uker tidligere enn hunnene, og får ikke topper, men også colas, som kun er pollensekker.

10. Pistiller og stigma

Pistiller og stigma er de reproduktive delene på hunnblomsten. De fleste kjenner stigma som pistiller, men det stemmer ikke – pistillen er delen hvor stigma (hvite hår) vokser fra. Disse hårlignende delene samler pollen fra hannene og produserer frø.

Når en cannabisplante er moden, kan stigma endre farge flere ganger: først hvit, så gul, oransje eller rød, og til slutt brun. Stigma påvirker ikke styrke eller smak, for de lagrer ingen cannabinoider og har ingen trikomer, og påvirker derfor ikke kvaliteten eller effekten på toppene.

11. Begerblad

Begerbladene – ofte feilaktig kalt beger eller calyx – er det som faktisk danner toppen hos cannabis. Dette er pæreformede knuter som utvikler seg mellom sukkerbladene, men utseende, farge og størrelse varierer etter strain.

Når stigma blir pollinert, blir begerbladene til et frøkammer (ovarium) hvor frøene kan modnes. Dette påvirker avkastning og kan redusere mengden harpiks på toppene, derfor er "sinsemilla" eller feminiserte frø foretrukket blant dyrkere og forbrukere.

En blomst uten frø er ofte rik på trikomer, og gir en høst med flere trikomer som produserer og lagrer terpen og cannabinoider.

12. Trikomer

Trikomer er de små krystallene som finnes over hele toppen og omkringliggende blader, og regnes som den viktigste delen for forbrukere. Disse soppformede kjertlene er klare, klebrige og danner et tykt lag. Trikomer finnes i ulike typer og størrelser:

• Kapitél-stilk trikomer 100 µm;
• Cystolitiske trikomer 50 µm;
• Encellede ikke-kjerteltrikomer 20 µm;
• Kapitél-sessile trikomer 20 µm;
• Komplekse bulbøse trikomer 10 µm;
• Enkle bulbøse trikomer 10 µm;

Alle "rekreasjonsstrains" er THC-rike, og trikomeproduksjonen varierer med strain. Dette gir flere eller færre trikomer på plantene, men alle cannabisplanter produserer trikomer.

For hobbydyrkere brukes trikomene som indikator på når det er tid for å høste, men i naturen forsvarer plantens kjemiske forbindelser, som terpener, planten mot rovdyr. De klebrige trikomene beskytter også toppene mot skadedyr og UV-lys. Selv om vi ikke alltid tenker på dette ved innendørsdyrking, har alle deler av planten en viktig rolle i naturen.

13. Livssyklusen til cannabisplanter

Nå som du vet alt om anatomi, la oss se nærmere på livssyklusen til cannabis. Cannabisplanter bruker vanligvis mellom 8 og 32 uker på å vokse og modnes, og i denne perioden går den gjennom fire stadier:

• Spirefase (germination);
• Frøplantestadiet;
• Vegetativ fase;
• Blomstringsfase.

Du bør forstå disse fasene for å dyrke sunne planter, for hvert stadium krever forskjellige lysspekter, lyssykluser, næring og dyrkingsforhold.

Spirefasen

Akkurat som med andre planter, starter cannabisplanter fra frø. Cannabisfrø er i dvale inntil de utsettes for varme og fuktighet. Hvis du vil spire cannabisfrø eller andre frø, må du Hydrere dem og gi riktige forhold.

Etter planting kan frøene bruke 3 til 10 dager på å spire, og frøet inneholder nok næring for 2–3 uker, så du trenger ikke vanne med næringsløsning før frøplanten har kommet ut av jorden. Når den dukker opp, ser du to runde små blader – kimblader – som markerer starten på frøplantestadiet.

Frøplantestadiet

Frøplantestadiet kan vare fra 1 til 3 uker, noen ganger mer, avhengig av strain og vekstforhold. I denne fasen utvikler planten røtter og løv, og røttene er fremdeles små og sarte, så vær forsiktig med overgjødsling eller overvanning.

Under frøplantestadiet bør du gi 18 timer lys og 6 timer mørke. Følg nøye med, for de er svært mottakelige for skadedyr og sykdommer.

Vegetativ fase

Etter noen uker i den vegetative fasen, trenger plantene mer næring, lys og vann mens røtter og løvverk vokser kraftig. I vegetativ fase bør du gi planten mer nitrogen og mindre fosfor/potassium, siden nitrogen trengs for bladvekst. Ved innendørsdyrking, er hovedregelen å bytte til 12/12 (blomstring) når planten er 1/3 eller 1/2 av ønsket høsthøyde.

Blomstringsfase

Når du bytter til 12/12 (eller når høsten kommer ute), begynner planten å blomstre. Blomstringsfasen kan ta 6–10 uker eller mer, avhengig av strain. Det begynner med pre-blomster, som så sveller opp og blir de deilige klebrige toppene du har ventet på. Dette er kun en rask gjennomgang, for det er mye mer å tenke på, men å forstå livssyklus og anatomi lar deg forutse problemer før de kommer.

14. Forskjellen på autoflower og fotoperiodiske planter

Da har du alt om livssyklusen hos cannabisplanten. Eller har du? Det vi har beskrevet over gjelder fotoperiodiske strains, men her er det en ny spiller: Autoflower! Tidligere ble de sett på som små, ga dårlig avkastning og lav styrke sammenlignet med vanlige strains – men autoflower-strains kan nå måle seg og til og med overgå vanlige strains.

Takket være dedikert innsats fra dyktige avlere de siste tiårene har autos kommet til det punktet hvor de kan matche (og noen ganger overgå) fotoperiodiske strains på alle viktige punkter: størrelse på avkastning, styrke og produksjon av terpener og flavonoider.

De har også store fordeler for både nybegynnere og erfarne dyrkere. Disse fordelene inkluderer:

• Raskere syklus – Noen autoflowerplanter kan gå fra frø til høst på rundt 8 uker (de fleste bruker mindre enn 10–11 uker – superraskt), mens fotoperiodiske strains ofte tar minst dobbelt så lang tid, spesielt Sativa-dominante varianter.
• Enklere dyrking – Autoflowers krever mindre oppfølging enn andre. De kan nesten bare plantes og glemmes.
• Allsidighet – Autos er svært allsidige og vokser under nesten alle forhold. De trenger ikke perfekt klima slik fotoperiodiske trenger, og lever ofte godt under mindre enn ideelle forhold. Dette er takket være deres Ruderalis-gener, som stammer fra det harde klimaet i Nord-Europa.
• Diskré vekst – Autos er vanligvis mindre og mer kompakte enn fotoperiodiske planter, og derfor enkle å skjule.
• Robusthet – Autos har ofte bedre motstandskraft mot skadedyr, mugg og andre sykdommer sammenlignet med fotoperiodiske strains.

Flere høster i året – Autoflowers kan høstes mer enn én gang årlig, siden de ikke styres av sesongene. Vokser du ute, får du ofte to avlinger på samme tid som én fotoperiode-avling. Vokser du inne er det enklere å sette opp en kontinuerlig høstrutine (der du har planter i ulike stadier samtidig under samme lys). Mer om dette lenger ned.

Hvordan skiller autoflower og fotoperiodiske strains seg i livssyklus?

Svaret ligger i navnet. Fotoperiodiske dyrkes etter lyssyklus, men autoflower-strains har en genetisk klokke som bytter fra vekst til blomstring uansett lysregime. Dette gir store fordeler for både innendørs og utendørs dyrkere.

Beste lysregime for autoflower

For at fotoperiodiske skal blomstre, må lyset byttes fra 18/6 til 12/12. Da må man ha egne områder for vekst og blomstring når man dyrker inne. Dette gjelder ikke for autos! Autoflowering planter blomstrer uansett lysplan, så lenge de får nok lys. Du kan derfor ha autos under 24/0, 20/4 eller 18/6 fra frø til høst. Helt opp til deg.

Etter mange års testing anbefaler vi for best resultat å bruke 20/4 eller 18/6 per dag. Autos vokser under 24/0, men mangel på «hviletid» kan stresse noen strains. Dette gjør dyrkingen enklere – i tillegg til flere fordeler...

Sett opp kontinuerlig høstrutine med autoflower-strains

Hva ønsker vi mest som dyrkere? Mange vil svare: Uendelig tilgang på kvalitets-topper. Easiest way? Kontinuerlig høsting!

Dette går også med fotoperiodiske (med egne rom for vekst og blomstring), men det er superenkelt med autos. Fordi autos blomstrer uansett lysregime, kan alle plantene stå i samme rom. Start nye autos i rommet hver uke eller annenhver uke (3–4 uker mellom hver planting). Slik får du kontinuerlig tilgang på ferdige topper og nye planter. Perfekt! Del gjerne opp dyrkingsarealet, med den ene siden til planter i vekst, og den andre til blomstring.

Når en auto på blomstringssiden er klar til høsting, kan du flytte ut denne og sette inn en ny auto fra vekstsiden. Vi anbefaler også en ScrOG-oppsett for blomstringsplanter, for da får du jevn høyde gjennom blomstringen – og en balansert, jevn høst. Hva med avkastningen? Får du mindre under kontinuerlig syklus? Nei – så lenge du gir hver strain nok tid til å nå sitt fulle potensial for størrelse og THC/CBD-nivå, får du samme utbytte per auto uansett syklus. Hva med frøplantene? 

Du kan ha dem i samme rom, men vi anbefaler det ikke. Hovedlyset blir litt for sterkt for frøplanter som liker varmere, mer fuktige forhold. Så det beste er å starte frøene i et varmt rom med svakere lys og temperatur mellom 22–28C. Når de har dannet røtter og de første ekte bladene kommer, kan de flyttes til hovedrommet.

15. Oppsummering

Cannabisplanter er tusenårige planter som har utviklet og perfeksjonert sin struktur gjennom årtusener. Selv om vi ikke alltid ser det slik, er alle delene av en cannabisplante (ikke bare kjønnsorganene) avgjørende for vekst og artens overlevelse. Del gjerne tips og viktig informasjon for å hjelpe andre dyrkere – skriv i kommentarfeltet!

Eksterne referanser:

1. Morpho-Anatomy of Marijuana (Cannabis sativa L.). - Raman, Vijayasankar & Lata, Hemant & Chandra, Suman & Khan, Ikhlas & Elsohly, Mahmoud. (2017).
2. Understanding Cannabis. - Hunt, Debra & Keefe, Joanne & Whitehead, Tammy & Littlefield, Amber. (2020).