Hvordan cannabis kan bli absorbert av kroppen vår

• 1. Intravenøs vs ekstravaskulær absorpsjon
• 2. Inter- og intraindividuell variasjon
• 2. a. Interindividuell variasjon
• 2. b. Intraindividuell variasjon
• 3. Absorpsjon via inhalasjon
• 4. Absorpsjon via oral rute
• 5. Absorpsjon via oromukosal og sublingual rute
• 6. Absorpsjon gjennom huden
• 7. Avslutning

Som du kanskje vet, finnes det flere måter å konsumere cannabis på, som via inhalasjon, oralt, oromukosalt og gjennom huden, men forbindelsene som gir ruseffekt vil kun virke når de er i blodet ditt. Dette betyr at effekten kan føles sterkere eller ta lengre tid, avhengig av hvordan du konsumerer cannabis. Les videre hvis du er interessert i å vite forskjellene mellom de ulike metodene for cannabisforbruk og hvordan cannabinoider blir absorbert.

1. Intravenøs vs Ekstravaskulær Absorpsjon 

Det kan føles som om forbindelsene er i kroppen din når du har en brownie med cannabis i munnen, men for at de skal virke må de først komme inn i blodet – først da regnes de som absorbert. Absorpsjon refererer til hastigheten og graden forbindelser som CBD og THC kommer inn i blodbanen. Det finnes flere måter for THC og CBD å komme inn i blodet på, og disse ulike metodene kalles administrasjonsmetoder. De kan være:

• Intravenøs (administrert direkte i venene);
• Ekstravaskulær (administrert utenfor venene).

Intravenøs konsum refererer til at forbindelsene gis direkte i venen, for eksempel ved injeksjon; Denne metoden brukes kun i vitenskapelig forskning for å få nøyaktige doser, og vi anbefaler overhodet ikke denne metoden. Ekstravaskulær konsum refererer til alle metoder som skjer utenfor venene, som å røyke joint, spise edibles eller bruke topisk krem – som er de mest vanlige metodene blant cannabisbrukere.

Alle konsum-metoder, både intravenøse og ekstravaskulære, har sine fordeler og ulemper, og det er viktig å vite mer om hver for å forstå ikke bare effektiviteten, men også for å konsumere cannabis på en trygg måte. For eksempel: THC absorberes nesten umiddelbart når du røyker en joint, mens en edible kan ta én time eller mer før du kjenner effekten, som kan føre til en dårlig opplevelse. Les videre for å lære mer om hvordan cannabis absorberes og unngå ubehagelige opplevelser.

2. Inter- og intraindividuell variasjon

I tillegg til forskjellen mellom forskjellige forbruksmåter, avhenger absorpsjonen av THC, CBD og andre cannabinoider av flere faktorer som kan påvirke effekten du får, noe som kan gi en litt eller helt ulik effekt – selv om du konsumerer samme mengde cannabinoider eller det samme produktet. For de fleste rekreasjonsbrukere er det ikke så viktig å få helt lik effekt hver gang, men for medisinske brukere med behov for å behandle en kronisk lidelse, er det essensielt – men det kan være vanskelig å få nøyaktig samme effekt hver gang fordi følgende faktorer påvirker:

• Inntatt type cannabinoider;
• Administrasjonsmetode;
• Dose;
• Om det tas med mat eller andre stoffer;
• Og personlige, individuelle egenskaper.

Dette skjer fordi hver person reagerer forskjellig på stoffer. For å forstå hvorfor, er det viktig å vite hva inter- og intraindividuell variasjon er.

Interindividuell variasjon

Interindividuell variasjon er forskjellen i effekter mellom individer, noe som betyr at samme dose av samme produkt kan virke for deg, men være giftig eller helt uten virkning for en annen person. Dette gjelder ikke bare effekt, men også hvor trygt, effektivt og tolererbart et stoff er.

Alle disse og flere faktorer bidrar til interindividuell variasjon fordi:

Alder 

Når du blir eldre endrer kroppen seg, inkludert hjernen. Studier har vist at for eksempel volum, tykkelse og hvit substans i pannelappen forandrer seg med alderen, noe som påvirker effekten av et stoff.

Kjønn 

Nye studier har vist at det finnes kjønnsforskjeller i effektene du kan oppleve av cannabis. Kjønnshormoner spiller en viktig rolle, men det skyldes også ulik fordeling mellom muskler og fettvev mellom kvinner og menn.

Vekt 

Vekten din spiller også inn fordi cannabis kan påvirke deg forskjellig ut fra hvor mye du veier og forholdet mellom muskler og fettvev.

Sykdomstilstand 

Sykdom påvirker interindividuell variasjon fordi noen sykdommer kan påvirke blod, hjerne, lunger eller andre organer knyttet til hvordan cannabis absorberes. For eksempel vil du ha en høyere andel cannabinoider i blodet om du er anemisk enn om du ikke er det.

Eksponering for kjemikalier 

Kjemikalier kan komme fra mange kilder og bevege seg gjennom luft, jord og vann, så hvis du kommer i kontakt med dem, kan du faktisk oppleve en annen effekt enn noen som ikke er eksponert.

Intraindividuell variasjon

Intraindividuell variasjon refererer til at én og samme person kan oppleve ulike effekter ved samme dose av samme substans. Dette skjer fordi virkningen ikke nødvendigvis er identisk hver gang, avhengig av faktorer som:

Alle disse og andre faktorer bidrar til intraindividuell variasjon fordi:

Konsumert med mat eller ikke

Å konsumere cannabis med eller uten mat påvirker effekten, for som du nå vet, kan inntak av mat etter å ha røykt faktisk svekke effektene. Mengden sukker og fett i maten kan bidra til intraindividuell variasjon.

Humør 

Humøret ditt påvirker også intraindividuell variasjon fordi cannabis forsterker sinnsstemningen din. For eksempel: Er du glad og bruker cannabis, blir du gjerne enda gladere eller får færre bivirkninger, men er du trist kan du føle deg enda tristere og få en dårligere opplevelse.

Tid på døgnet 

Tidspunkt på døgnet påvirker også effekten – konsumerer du cannabis om morgenen, er du kanskje uthvilt og føler deg mer energisk sammenlignet med om kvelden når du gjerne er trøtt og lettere kan sovne eller bli dypt avslappet.

Om du har trent eller ikke

Trening påvirker fordi trening får det kardiovaskulære systemet til å jobbe mer effektivt, noe som kan gjøre at cannabinoidene når cannabinoid-reseptorene raskere.

Inter- og intraindividuell variasjon virker kanskje ikke så viktig, men er avgjørende for å forstå hvorfor effektene varierer mellom personer, slik at du kan bruke cannabis på en bedre måte. Effekten varierer altså både med administrasjonsmetode (intravenøs eller ekstravaskulær), inter- og intraindividuell variasjon – men det er enda en variabel. Avhengig av hvordan du faktisk konsumerer cannabis, for eksempel røyking av joint eller å spise en cookie med weed, vil cannabinoidene absorberes på forskjellig måte – og dette tilfører også variasjon i effektene.

Som du kanskje vet, er edibles ofte kraftigere enn å røyke joint, men de tar lengre tid før de virker fordi de først må fordøyes – så drar forbindelsene til leveren og inn i blodet. Dette gjelder alle absorberingsmetoder: Til tross for at alle gir rus, fungerer de på litt ulik måte, så her er all informasjonen du trenger om de forskjellige absorberingsruter.

3. Absorpsjon via inhalasjon

Absorpsjon via inhalasjon betyr opptak via lungene. Når du inhalerer cannabis, kan forbindelser som THC og CBD påvises i blodet i løpet av de første minuttene og effekten kommer vanligvis innen 10 minutter. Denne absorberingen skjer enten ved røyking eller damping (vaporizing).

Røyking 

Røyking er den vanligste måten å administrere cannabis på, og gir rask effekt fordi forbindelsene raskt går fra lungene til cannabinoid-reseptorene. Biotilgjengeligheten av cannabinoider etter røyking anslås å være mellom 2 % og 56 %, med et gjennomsnitt på rundt 30 %, men dette varierer avhengig av inter- og intraindividuell variasjon og hvor dype og hyppige dragene er.

Damping (Vaporizing) 

Ved damping absorberes cannabinoider på samme måte som ved røyking: De går inn i blodet via lungene, biotilgjengeligheten er den samme, men gjerne litt høyere – i snitt 35–50 %.

4. Absorpsjon via oral rute

Absorpsjon via oral rute gjelder edibles eller all oral administrasjon hvor produktet svelges og går via fordøyelsen, for så å bli absorbert i tynntarmen. Når det har nådd tarmen, går forbindelsene videre til leveren og inn i blodet. Det antas at en liten del også absorberes i munnhulen mens du tygger, men det finnes lite dokumentasjon på dette foreløpig. Fordi prosessen tar lenger tid (produktet må gå hele veien gjennom fordøyelsen), tar det også lenger tid før du føler effekt sammenlignet med inhalasjon – det tar gjerne 30–60 minutter før stoffet kan måles i blodet, og opptil 2 timer før du merker virkning.

Edibles gir gjerne en mye sterkere effekt fordi leveren ikke bare omdanner THC til Delta-9-THC, men også til 11-OH-THC, som er en langt kraftigere cannabinoid og binder seg lettere til cannabinoid-reseptorene. Har du ikke prøvd edibles før, bør du derfor gå varsomt frem for å unngå en dårlig opplevelse. Biotilgjengeligheten av cannabinoider via oral rute er rundt 10–20 %, noe som betyr at kroppen din i snitt tar opp 15 % av cannabinoidene i en weed-cookie – men dette kompenseres av at THC omdannes både til 11-OH-THC og Delta-9-THC, i motsetning til andre metoder hvor kun THC omdannes til Delta-9-THC.

5. Absorpsjon via oromukosal og sublingual rute

Absorpsjon via oromukosal eller sublingual rute gjelder cannabis-produkter som absorberes via tungen eller huden inne i munnen – som tyggegummi og innsiden av kinnene – ikke å forveksle med oral administrasjon hvor opptak skjer i tynntarmen etter svelging.

Styrke, varighet og effekt blir litt annerledes ved oromukosal eller sublingual bruk fordi disse metodene gir rask og mer effektiv absorpsjon – ofte på bare noen minutter eller sekunder – i motsetning til edibles som kan ta timer før de virker. Til tross for rask effekt har disse metodene en biotilgjengelighet på 3–19 %, med snitt på ca 6 %, som er lavt sammenlignet med andre administrasjonsmetoder.

6. Absorpsjon gjennom huden

Cannabinoider kan absorberes gjennom huden på to måter – begge skjer via huden, men virker litt forskjellig. Disse to metodene er transdermal og topisk absorpsjon.

Transdermal absorpsjon 

Transdermal administrasjon er en enkel løsning for dem som ikke kan (eller vil) røyke eller spise cannabis; Cannabinoidene går gjennom huden og rett inn i blodet uten å måtte metaboliseres først (dvs. behandles av et organ), slik at du får effekt på under 10 minutter.

Baksiden er at cannabinoider er lipofile: De løser seg raskere opp i fett, så uten bruk av en penetrasjonsforsterker vil biotilgjengelighet være så lav som 5 %, men med forsterker, elektriske pulser eller ultralyd, kan den øke til mellom 34–46 %.

Dette skjer fordi penetrasjonsforsterkere, elektriske pulser og ultralyd øker opptak og absorpsjon ved å hjelpe cannabinoidene å reagere med hudens fett, slik at kroppen absorberer flere cannabinoider enn den ellers ville gjort.

Topisk absorpsjon 

Topisk absorpsjon fungerer ganske likt transdermal, men i dette tilfellet trenger cannabinoidene ikke dypt ned og når ikke blodbanen, så biotilgjengeligheten er lav, som oftest rundt 13 %.

Denne metoden brukes oftest for å behandle symptomer i ett bestemt område fordi cannabinoidene ikke trekker gjennom huden, men bare binder seg til reseptorene i det lokale vevet hvor produktet påføres – ulikt for eksempel røyking der lungene gir opptak i hele kroppen.

Nå som du kjenner til de ulike administrasjonsmetodene og biotilgjengeligheten til cannabinoider, kan du prøve forskjellige metoder og bedre tilpasse ditt cannabisbruk til dine behov og hva som gir best effekt for deg. Husk at artikkelen er skrevet for å gi deg informasjon, men du bør alltid snakke med legen din hvis du bruker medisinsk cannabis og vil prøve nye metoder.

7. Avslutning 

Ulike metoder for absorbering har sine fordeler og ulemper, men det går ikke an å si hvilken som er best – det avhenger av hvorfor du bruker cannabis. Rekreasjonsbrukere foretrekker ofte å røyke joint, men medisinske brukere som behandler sykdommer kan ofte ikke røyke eller spise edibles pga. sine tilstander. Dette blogginnlegget hjelper deg å velge den beste metoden for deg. Husk uansett at du bør snakke med legen din hvis du bruker medisinsk cannabis, for som nevnt i artikkelen: Det som fungerer for deg, fungerer kanskje ikke for en venn eller slektning – det er derfor viktig med faglig veiledning for å finne den beste løsningen i ditt tilfelle.

Eksterne referanser

1. Hvor viktige er kjønnsforskjeller ved cannabiseffekt? - Liana F. og Walter F.
2. En systematisk gjennomgang av farmakokinetikken til cannabidiol hos mennesker - Sophie A. M., Nicole L. S., Andrew S. Y. og Saoirse E. O.
3. Farmakokinetikk og metabolisme av delta-1-tetrahydrocannabinol og andre cannabinoider hos mennesker - S. Agurell, M. Halldin, J. E. Lindgren, A. Ohlsson, M. Widman, H. Gillespie, L. Hollister