Hva skjer når du slutter å bruke marihuana?

• 1. Det endocannabinoide systemet
• 2. Cannabinoid-reseptorer
• 2. a. Andre cannabinoid-reseptorer
• 3. Hva skjer når du slutter å bruke marihuana?
• 3. a. Dag 1-2 etter slutt
• 3. b. Dag 3 etter slutt
• 3. c. Dag 4 etter slutt
• 3. d. Dag 5–7 etter slutt
• 3. e. Dag 7–28 etter slutt
• 4. Oppsummering

Mer enn 250 millioner mennesker over hele verden bruker cannabis, og det tallet er økende nå som cannabis blir lovlig eller avkriminalisert i flere land verden over. Nå er ikke dette et problem i seg selv, spesielt for de fleste cannabisbrukere som har kjempet for retten til å bruke og dyrke cannabis i flere tiår. De siste årene har cannabis fått mye omtale og populariteten har økt betydelig, noe som som nevnt er positivt for de fleste brukere – men det finnes en bakside de færreste har visst om, som først nå kommer frem takket være forskere.

En nyere studie har funnet at minst 10 millioner av de anslåtte 250 millioner brukerne har forsøkt å slutte med cannabis minst 5 ganger, men mislyktes. Det er ikke endelig bekreftet, men forskerne tror dette skjer på grunn av abstinenssymptomer som først nå blir forstått. Lær om hva som skjer i hjernen din når du slutter å bruke cannabis og hvilke abstinenssymptomer du kan forvente de to første ukene.

1. Det endocannabinoide systemet

Det endocannabinoide systemet (eller ECS) er et biologisk system som består av endocannabinoider, som er nevrotransmittere som binder seg til cannabinoid-reseptorer i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Det pågår fortsatt forskning, men det antas at systemet kan være involvert i flere fysiologiske og kognitive prosesser som:

• Appetitt;
• Smertefølelse;
• Humør;
• Og hukommelse.

Det finnes to hovedtyper cannabinoid-reseptorer, CB1 og CB2; Disse finnes hovedsakelig i hjernen og nervesystemet, samt i organer og vev – og det er her kroppens egne cannabinoider og eksterne cannabinoider som THC og CBD binder seg. 

2. Cannabinoid-reseptorer

Cannabinoid-reseptorene er en del av det endocannabinoide systemet, og er delvis involvert i prosessene nevnt ovenfor og flere andre; De er en type reseptorer på cellemembranen som aktiveres av tre hovedtyper cannabinoider:

Det finnes to kjente undertyper av cannabinoid-reseptorer som alle disse cannabinoidene kan binde seg til: CB1-reseptoren og CB2-reseptoren. CB1-reseptorer finnes hovedsakelig i hjernen (sentralnervesystemet), men også i lunger, lever og nyrer. CB2-reseptorer finnes hovedsakelig i immunsystemet, i hematopoietiske celler (umodne celler som kan utvikle seg til alle typer blodceller), og nyere forskning har funnet dem også i visse deler av hjernen.

Andre cannabinoid-reseptorer

Utover CB1 og CB2 har man lenge mistenkt at det finnes flere cannabinoid-reseptorer, blant annet på grunn av effektene visse stoffer har på blodtrykk og betennelse. Nyere forskning støtter eksistensen av GPR18-reseptorer, og andre studier har antydet at den foreldreløse reseptoren GPR55 faktisk også er en cannabinoid-reseptor fordi den reagerer på cannabinoider. 

Dette indikerer at det kanskje burde komme en ny klassifisering av cannabinoid-reseptorene – for eksempel en CB3-kategori – men dette kompliseres av at det oppdages stadig flere reseptorer, slik som GPR119 i hippocampus, noe som antyder at det finnes minst to til, eller flere, som fortsatt ikke er oppdaget. Nå som du vet litt mer om cannabinoid-reseptorer og det endocannabinoide systemet, er dette hva som skjer når du slutter å bruke cannabis.

3. Hva skjer når du slutter å bruke marihuana? 

De fleste ivrige cannabisbrukere vurderer ikke en gang å ikke bruke cannabis – for mange blir det en rutine. Enten du bruker det for å slappe av etter en lang arbeidsdag, eller du er medisinsk bruker med behov for smertelindring eller andre helsegrunner, venner kroppen og hjernen seg gradvis til det.

I tabellen over ser du vanlige abstinenssymptomer – de kommer gradvis, og ikke alle på én gang. Hvis du lurer på hva som skjer hvis du plutselig må slutte med cannabis, for eksempel på jobbreise, når du skal til foreldrene dine, eller bare har lyst til å slutte, viser dette hva nyere forskning har oppdaget.

Dag 1-2 etter slutt

De første dagene etter at du har sluttet med cannabis vil abstinenssymptomene oftest starte. En studie med over 20 000 personer fant at rundt 47 % av cannabisbrukere hadde minst tre av følgende symptomer:

Det er nå oppdaget at risikoen for disse symptomene henger sammen med mengden cannabis du har brukt – en som har brukt to ganger i uken, opplever gjerne færre symptomer enn en som har konsumert cannabis daglig.

Dag 3 etter slutt

Dag 3 er ofte preget av mer irritabilitet og økt angst, men dette går gjerne over etter noen dager. Derimot vil rare drømmer og søvnvansker ofte øke dag for dag. Dette skjer fordi cannabis inneholder molekyler som ligner på kroppens egne cannabinoider, som anandamid. Disse forekommer vanligvis naturlig i mindre mengder, men med cannabis får du plutselig mye mer enn hjernen produserer selv. Da binder cannabinoidene seg til ulike deler av kroppen og påvirker tanker, fantasi, oppfatning samt dopamin og noradrenalin, noe som kan føre til angst og eufori. 

På grunn av dopamin- og noradrenalinnivåene kan vanlige hverdagsting – som å vaske klær – føles mer spennende, men denne følelsen forsvinner også når du slutter, noe som kan gjøre det vanskeligere å slutte helt. Etter hvert blir reseptorene mindre følsomme, noe som også kan gi dårligere kortidshukommelse. Når kroppen kvitter seg med overskuddet av cannabinoider, vil hukommelsen gradvis bedre seg igjen.

Dag 4 etter slutt

På dag 4 er det sannsynlig at cannabinoid-reseptorene begynner å gå tilbake til det normale, men vi vet fortsatt lite om langtidseffektene på hjernen, så dette kan variere avhengig av hvor mye og hvor lenge du har røykt.

Dette skjer fordi hjernens alder har betydning – den reagerer ulikt. Har du røykt siden tenårene, får du gjerne andre effekter enn om du startet for noen år siden, men dette er kun forskernes teori foreløpig.

Dag 5–7 etter slutt

Det sies at dag 5–7 er de vanskeligste for de som har brukt cannabis lenge. Kropp og hjerne har da blitt så vant til det at man utvikler avhengighet – mindre alvorlig enn ved alkohol, men fortsatt et problem for mange brukere som ikke klarer å slutte.

Husk at denne informasjonen kun gjelder hjernens reaksjon. Lungeproblemer etter røyking – som er mer skadelig enn vaping, for eksempel – er ikke tatt med her. Dette vil variere etter cannabisens kvalitet og hvordan du inntar den.

Dag 7–28 etter slutt

Om du kommer deg gjennom de første 7 dagene, vil de fleste abstinenssymptomene normalt forsvinne. Reseptorene og det endocannabinoide systemet går tilbake til normalt nivå, og neste gang du bruker cannabis vil det føles som første gang igjen. Dette kan selvsagt variere fra person til person, men i hovedsak er det slik. Merk at dette kun gjelder hjernefunksjonen – skade fra røyk eller andre inntaksmetoder er ikke regnet med, dette gjelder kun det endocannabinoide systemet i hjernen!

4. Oppsummering

Selv om cannabis ikke anses som sterkt vanedannende, kan du utvikle en viss avhengighet fordi cannabinoider påvirker hjernen din. Dette er ikke like alvorlig som abstinenser fra hardere rusmidler, men noe alle bør være oppmerksomme på. Hvis du ønsker å slutte og ikke klarer det, er det viktig å søke hjelp. Selv om cannabis er relativt harmløst, kan det påvirke søvn og humør. Husk at cannabis bør brukes som et supplement for å gjøre livet enklere, ikke vanskeligere.

Har du tips og triks til andre som må ta pause fra cannabis i noen dager (eller uker)? Legg gjerne igjen en kommentar under!

Eksterne referanser

1. Time-course of the DSM-5 cannabis withdrawal symptoms in poly-substance abusers. - Morten Hesse og Birgitte Thylstrup.
2. Cannabis Withdrawal in Chronic, Frequent Cannabis Smokers during Sustained Abstinence within a Closed Residential Environment. - Dayong Lee, Jennifer R. Schroeder, Erin L. Karschner, Robert S. Goodwin, Jussi Hirvonen, David A. Gorelick og Marilyn A. Huestis.
3. Cannabis Addiction and the Brain: a Review. - Amna Zehra, Jamie Burns, Christopher Kure Liu, Peter Manza, Corinde E Wiers, Nora D Volkow og Gene-Jack Wang.