• 1. Cannabisdyrking og planteavfall
• 2. Typer avfall
• 3. Mengde avfall
• 4. Håndtering av planteavfall
• 4. a. Kompostering
• 4. b. Deponi
• 5. Håndtering av emballasjeavfall fra cannabis
• 5. a. Resirkulering
• 5. b. Farlig avfall
• 6. Beste praksis for avfallshåndtering
• 7. Oppsummering

Siden legalisering i enkelte områder har antallet lovlige cannabisdyrkningsanlegg økt eksponentielt, og det anslås at mer enn 60.000 tonn avfall, inkludert substrat og plantemateriale, produseres hvert år av innendørs-, drivhus- og utendørsanlegg. 

De siste par årene har kommersielle cannabisfrø-dyrkere kvittet seg med avfallet sitt på flere måter, som kompostering, deponering, avfall-til-energi-anlegg eller in-vessel-fordøyelse, men på grunn av manglende spesifikke retningslinjer, har produsentene få alternativer. Det er også mange jurisdiksjoner som krever at cannabisavfall skal være ubrukelig og ugjenkjennelig før det kastes, men de spesifiserer ikke hva ubrukelig og ugjenkjennelig innebærer, noe som skaper potensielle problemer med forurensing, sikkerhet og helse. Dyrkningsanlegg må kvitte seg med avfall, men det finnes ikke regler de fleste steder, så produsentene må resirkulere avfallet for å produsere så lite avfall som mulig. Dette gjør at de tyer til mer miljøvennlige alternativer for avfallshåndtering, som du får lære mer om videre i artikkelen.

1. Cannabisdyrking og planteavfall

Siden legaliseringen for rekreasjonsbruk har det blitt innført regler om hvem som kan og hvordan man får dyrke, prosessere og konsumere cannabis, men disse reglene har ikke tatt hensyn til hvordan selskaper skal håndtere biprodukter fra cannabisproduksjonen. Dette betyr at alle lovlige prosesserings- og dyrkningsanlegg, inkludert drivhus, utendørs- og innendørsavlinger, ikke har noen retningslinjer for hvordan de skal kvitte seg med avfallet sitt. Disse anleggene produserer ikke bare planteavfall, men må også kvitte seg med substrat etter hver dyrkingssyklus og vann som er forurenset med syntetisk gjødsel. Siden de fleste dyrkningsanlegg har mellom 1–3 avlinger per år, er det mye avfall å ta hånd om. I tillegg kan noen typer substrat, som vermikulitt for eksempel, ikke komposteres, så produsentene må finne en måte å håndtere avfall som ikke kan resirkuleres eller kastes på vanlig vis.

Foruten dyrkningsanlegg møter også cannabisprosessorer de samme utfordringene. Cannabisprosessorer må gjøre plantemateriale om til destillater for å produsere spiselige produkter, topikaler eller oljer. Ofte omdannes plantematerialet til ekstrakter ved å bruke løsemidler som etanol, heptan, propan og butan. Selv om flertallet av prosessorene og ekstraktørene bruker teknologi som gjør det mulig å resirkulere det meste av løsemidlene de bruker, er det fortsatt en god del som må kastes og som ikke lett kan kastes på grunn av at det anses som farlig avfall.

Det finnes nå ulike metoder for å trekke ut kjemiske forbindelser fra cannabis, som superkritisk karbondioksid, høyt trykk og varme. Dette produserer mindre giftig avfall enn metodene nevnt tidligere, men mengden THC og CBD som går tapt ved disse, er høyere og de er dyrere, så de fleste selskaper har ikke råd til denne typen teknologi, spesielt ikke mindre anlegg.

2. Typer avfall

Størsteparten av det kommersielle cannabisavfallet som dyrkere og prosessorer genererer er emballasje og plantebiprodukter. Plantebiprodukter refererer til organisk avfall som stilker, grener og blader som fjernes etter hver høsting, samt substratet, som lett kan komposteres og gjøres om til plantenæring. Men de fleste kommersielle dyrkere benytter substrater som er vanskelige å kompostere eller ikke kan komposteres, for å unngå spredning av sykdom. I noen tilfeller godtas ikke substratene i anlegg for organisk avfall, som for eksempel steinull, som ikke kan gjenbrukes eller komposteres, og likevel foretrekkes i de fleste kommersielle dyrkningsanlegg.

På den andre siden omfatter cannabisemballasje materialer som kartong, plast, glass, vape-penner og batterier; dette har blitt et stort problem fordi noe kan resirkuleres, men mesteparten ender opp på deponi. På grunn av gjeldende lover er det ikke mulig å resirkulere cannabisemballasje på grunn av potensiell risiko for å inneholde THC- og CBD-rester. Cannabisemballasje anses som en potensiell helserisiko, så de fleste pakninger må håndteres annerledes og kan ikke resirkuleres, særlig engangs vape-batterier.

Finnes det en forskjell mellom avfall fra hamp, THC og CBD?

Ja, men alle bør kastes på lignende måter da cannabinoider kan akkumuleres i jord eller vann. Men først, la oss forstå litt mer om THC, CBD og hamp. Utendørs- og innendørs cannabisdyrkte operasjoner, samt produksjon og bearbeiding øker eksplosivt, noe som betyr at også mengden cannabisavfall vokser raskt. Enkelte steder har allerede implementert trygge avfallshåndteringsprosedyrer og riktig infrastruktur, men ikke alle stater eller land har lyktes med dette. De to hovedkildene til avfall i bransjen er plantemateriale og emballasjeavfall. På grunn av det raske tempoet bransjen vokser i, gjør myndighetenes reguleringer det ikke enkelt for industrien å være bærekraftig, så det finnes kun to alternativer: enten sette bort problemet eller ta ansvar selv og bruke teknikker som bokashi, for eksempel. THC er det viktigste psykoaktive stoffet i cannabis og gir de kjente effektene. CBD er den nest mest kjente cannabinoiden og regnes som ikke-berusende. Hamp refererer til fibrene fra cannabisplanter, men husk at hampplanter inneholder CBD men kan også inneholde opptil 0,3 % THC. Merk at THC-dominerte planter også vil inneholde CBD og omvendt, og cannabisavfall anses som giftig hvis det inneholder THC, så alt avfall som inneholder THC eller har vært i kontakt med THC må ødelegges og blandes med annet avfall til det er gjort ubrukelig.

Husk at «ubrukelig» og «ugjenkjennelig» ikke er klart definert, så reglene varierer fra stat til stat, men hovedpoenget er å forhindre at cannabisavfall havner i jord, vann eller blir spist av dyr eller mindreårige. Dette innebærer at denne typen avfall ikke bare må kastes riktig, men også lagres forsvarlig, da det ikke kan behandles som vanlig søppel. Husk at blomster, stengler, røtter, trimmede deler og blader, blant annet, regnes som farlig avfall. Dette farlige avfallet kan kastes på flere forskjellige måter, som deponi, forbrenning, kompostering eller in-vessel-fordøyelse, så les videre for å lære mer om avfallshåndtering i cannabisdyrking.

3. Mengde avfall

I USA anslås det at cannabisdyrkningsanlegg produserer minst flere tusen tonn avfall, og i California utgjør cannabisemballasje 25 % av statens avfall. I følge forskning brukes det rundt 15 liter substrat per cannabisplante, med et gjennomsnitt på 4 dyrkningssykluser i året, noe som gir over 2 043 860 kvadratmeter substratavfall. 

Grønt planteavfall i prosent per cannabisplante

Grønt planteavfall som stilker, grener og blader, gir omtrent 1,75 liter avfall per plante, så snittet er estimert til 114 kg/m3, noe som gir over 233 tonn planteavfall produsert av innendørs-, drivhus- og utendørs produksjon – et antall som nesten vil tredobles etter hvert som flere lisenser blir godkjent.

4. Håndtering av planteavfall 

Legalisering av rekreasjonell cannabis har hatt stor innvirkning på avfallsindustrien på grunn av økningen i avfall fra cannabisdyrkning. Det har vært forsøk på å regulere avfallshåndteringen, som å kreve at cannabis ødelegges eller gjøres uegnet for bruk, men det finnes ingen tydelige retningslinjer for hvordan annet cannabisavfall skal håndteres fordi forståelsen fortsatt er begrenset. Cannabis skiller seg fra andre vekster på grunn av tilstedeværelsen av CBD- og THC-rester, og på grunn av disse cannabinoidene er det kun noen få anlegg som aksepterer organisk cannabisavfall, hvilket tvinger produsentene til å finne alternativer. 

Til tross for mangelen på retningslinjer, har noen amerikanske stater valgt en tilnærming med farlig og ikke-farlig avfall. Her må ikke-farlig cannabisavfall gjøres ugjenkjennelig og ubrukelig ved å male det til et fint pulver og blande det med like mye annet organisk komposterbart avfall, som matrester, hageavfall eller husdyrgjødsel.

Farlig avfall er imidlertid problematisk fordi det ikke kan komposteres, og dermed i praksis dobler mengden avfall som går til deponi. I land som USA, hvor cannabis har vært lovlig lenger enn mange andre steder, har visse stater oppmuntret cannabisprodusenter til å ta i bruk bærekraftige metoder. I Oregon for eksempel finnes det regler for fast farlig avfall, slik at cannabisdyrkere må føre avfallsregnskap, oppbevare det sikkert med begrenset tilgang, og kvitte seg med det etter følgende metoder.

Kompostering

Kompostering av organisk avfall reduserer avfallsmengden og gjør avfall om til næring for andre vekster, samtidig som det hindrer gassutslipp. I utendørsanlegg er dette mulig der det finnes god plass. Dersom det er mulig, kan komposten også brukes i jorden for å gjøre den mer fruktbar og sunn, fordi planteavfall som stilker, grener og røtter kan øke nitrogennivået i jord, og komposten ligner på avfall fra andre vekster.

Kompostering kan også gjøres med spesiallagde maskiner som gjør planteavfall om til kompost, kalt in-vessel. Denne teknologien gjør det mulig å lagre plantemateriale trygt mens det produserer minimalt med lukt, men kan ikke brukes innendørs eller i drivhus der plassen er begrenset.

Kompostering er ikke bare en god måte å minske avfall fra hjemmedyrking. Det er en av de beste måtene å holde jorden fruktbar på – helt gratis! For å forstå hvordan dette fungerer, må du lære litt om selve naturen til kompost. Dette «svarte gullet» er bare slutten på en mikrobiel nedbrytningsprosess. Kompost består av to hovedgrupper – «grønt» og «brunt». Grønt inkluderer ferske matrester, gressklipp og ferskt hageavfall, mens brunt er flis og døde blader. Når de blandes 1:1, brytes de ned til utmerket kompost. Hvorfor? Fordi bakterier, sopp og andre organismer frigjør enzymer som bryter dem ned. Du har to hovedmetoder: varm og kald kompostering. Varm gir deg kompost på noen uker – bare ha alt i en binge samtidig, og vend det ofte. Kald tar mye lengre tid og handler om å legge materiale til haugen når du har det.

En annen måte bønder kan kompostere planteavfallet på, er å sende det til komposteringsanlegg, men dette krever transport og kan fort bli dyrt. I tillegg har komposteringsanlegg egne krav som kan gjøre jobben enda vanskeligere. Eksperter sier at produsenter kunne tjent på planteavfallet, takket være fibrene i cannabis-stilker og grener, men på grunn av dagens regelverk er det svært vanskelig å tjene penger på slikt avfall.

Deponi

Deponi er den vanligste måten å håndtere cannabisavfall på fordi det er enkelt, praktisk og ikke krever ekstra utstyr. Til tross for transportkostnader er dette altså den mest brukte metoden, fordi det i praksis bare er å grave ned plantematerialet. Men selv om det er vanligst, anses det ikke som best fordi det slipper ut klimagasser i atmosfæren, i motsetning til kompostering.

5. Håndtering av emballasjeavfall fra cannabis 

Metodene over brukes til å kvitte seg med planteavfall, men cannabisindustrien produserer også avfall som glass og plast, som er blant de verste forurensningskildene og ikke kan komposteres. Dette gjør at produsenter må bruke følgende metoder for å håndtere emballasjeavfall.

Resirkulering

Emballasjen har siden legalisering blitt det største problemet, fordi reglene setter begrensninger på hvilke materialer som er lov å bruke, og det gjør det nesten umulig å benytte miljøvennlige alternativer. For eksempel må sterke lim benyttes på etiketter for at de ikke skal kunne fjernes lett – men disse er vanskelige å resirkulere. Vape-batterier er mindre attraktive for resirkuleringsselskaper fordi de anses som farlige. Nå kan cannabisemballasje definitivt resirkuleres, men det er opp til sluttbruker å kvitte seg med dem riktig – og mange vet ikke hvordan eller bryr seg ikke.

På grunn av dette begynner selskaper å tilby resirkuleringstjenester som spesialiserer seg på vanskelig resirkulerbart cannabisavfall, slik at emballasjen ikke havner på deponi, men resirkuleres og brukes om igjen og om igjen. Disse selskapene håndterer ofte emballasje og vapes på ulike måter. Resirkuleringsprogram for emballasje samler inn pakninger, rengjør og smelter dem til plast som kan brukes til å lage parkbenker eller vannkanner, for eksempel. Vape-resirkuleringsprogrammer følger en lignende prosess, men smelter metallet og bruker det til nye vapes eller andre produkter.

Farlig avfall

Farlig avfall, som løsemidler brukt til å fremstille cannabis ekstrakter eller oljer, omfattes som regel av regelverket for farlig avfall, så det er opp til selskapet å finne ut kravene for hvert spesifikt stoff og søke om utslipps-tillatelse for luft, fast eller flytende avfall for å kunne kvitte seg med det korrekt.

6. Beste praksis for avfallshåndtering

På grunn av manglende tydelige retningslinjer for hvordan cannabisavfall skal kastes, deler selskaper visse praksiser med fokus på gjenbruk eller å minimere avfall så mye som mulig. Her er noen av de beste praksisene anbefalt av de fleste cannabisprodusenter (når mulig).

• Oppmuntre til løsemiddelfrie ekstraksjoner: Cannabis-prosessorer bør oppmuntres til å utvikle nye ekstraksjonsprosesser som er mindre forurensende eller bruke løsemiddelfrie teknikker for å minimere farlig avfall.

• Kompostering av organisk avfall: Utendørsanlegg bør kompostere på stedet når det er mulig, og innendørs- og drivhus-anlegg bør samarbeide med landbruksaktører for å gjøre planteavfallet om til organisk substrat eller næringsrik jord.

• Gjenbruk av plantefibre: Oppmuntre produsenter til å utforske ulike måter å utnytte plantefibre på (som med hamp), f.eks. til klær, isolasjon og mange andre produkter.

• Velg mindre avfallsgivende løsninger: Bruk teknologien som trengs for å benytte sollys fremfor kunstig belysning, bruk resirkulerbare lys og benytt dyrkningssubstrat som kan komposteres på stedet (hvis mulig).

• Sett en avfallsgrense: Å sette en grense for avfallsproduksjon tvinger produsenter til å ha en avfallsplan, så hvis produksjonen overskrider grensen må de enten kompostere det på stedet eller sende det til et spesialanlegg og dokumentere at de har resirkulert overskuddsavfallet og hvordan det er gjort.

• Fremme gjenbrukbar emballasje: Når mulig bør produsenter gå for bærekraftig, gjenbrukbar og påfyllbar emballasje og ha høyere avgifter for de som ikke gjør det.

7. Oppsummering

Cannabis-industrien vokser eksponentielt og produserer store mengder avfall, så det er behov for å innføre programmer for avfallshåndtering og gi tydelige retningslinjer for beste praksis for kasting av cannabisavfall. For best resultat bør myndighetene samarbeide med bransjen for å finne de beste løsningene for begge parter. Bransjen vil fortsette å vokse, så effektiv avfallshåndtering bør etableres så fort som mulig. Når det er sagt, er den lovlige cannabisindustrien fortsatt ganske ny og står overfor utfordringer, så det kan ta tid før helhetlige avfallshåndteringsrutiner er på plass for bransjen.

Hvis du har noen tips til hjemme-dyrkere om hvordan de skal kvitte seg med eget avfall, del gjerne kunnskapen din med andre dyrkere ved å skrive en kommentar i kommentarfeltet under!